23948sdkhjf
Del siden
Sponsored content

5 trender som vil forme kjemikalieindustrien i 2025

Å forutsi hva 2025 vil bringe for kjemikalieindustrien føles som å forutsi utfallet av ulike verdener som kolliderer. På nesten alle områder, fra økonomiske resultater til utslipp og reguleringer, er de geografiske blokkene på ulike veier. De siste tre årene har Europas kjemikaliesektor lidd av ulike utfordringer som spenner fra forstyrrelser i leverandørkjeden til høyere lønnskostnader og energipriser, økt konkurranse fra Kina og svak nasjonal etterspørsel. 2024 ble avsluttet med Adnocs avtale om å kjøpe det tyske kjemikalieselskapet Covestro for 14,7 milliarder euro - en avtale som kan varsle ytterligere forsøk fra kapitalsterke oljekonsern på å investere i petrokjemi for å fremtidssikre virksomheten sin, og en påminnelse om at europeiske selskaper i økende grad kan bli målet i stedet for fienden. Hovedspørsmålet er om 2025 vil fortsette denne trenden, eller om det blir året da tidevannet begynner å snu og investeringer i teknologi, bærekraft og sirkularitet lønner seg. Her er fem spådommer for de kommende tolv månedene:

1. Europeiske bedrifter håper at prestasjonsfremmende tiltak kan gjenopprette konkurransekraften

En av de viktigste årsakene til at Europas kjemiske sektor har lidd, er høyere energikostnader. I første halvdel av 2024 var for eksempel prisene på naturgass i Europa nesten fire ganger høyere enn i USA, noe som gir Europa en konkurranseulempe. 

Selv om situasjonen oppstod før den russiske invasjonen i Ukraina og kan spores tilbake til de europeiske landenes behov for å importere energi, har tapet av konkurranseevne forsterket seg siden 2022, ettersom amerikanske selskaper kan basere seg på rikelig med skifergass, mens EU-selskaper fortsatt står overfor gasspriser som ligger 70 % over nivået fra før krisen. Sektorer som er svært energiintensive, som petrokjemi, kunstgjødsel og polyuretaner, har blitt særlig påvirket. 

I 2025 forventer vi at denne trenden vil få flere konsekvenser. For det første vil store selskaper sannsynligvis rasjonalisere, stenge anlegg i Europa og omdirigere investeringer til andre regioner. For det andre vil europeiske anlegg bli utsatt for prestasjonspress og utnytte automatisering, data og digital teknologi for å redusere arbeids- og energikostnadene. Til slutt vil presset på energiomstillingen øke, og produsentene vil presse på for elektrifisering og økt bruk av fornybar energi.

2. Kjemikalieprodusenter investerer i smarte, høyautomatiserte fabrikker

Denne utfordrende konteksten presser kjemikalieprodusentene til å søke etter verktøy som kan redusere lønnskostnadene, redusere nedetiden og gi tosifrede produktivitetsgevinster. Det er særlig tre teknologier som blir stadig mer utbredt: digitale tvillinger, kunstig intelligens og prediktivt vedlikehold. 

Perstorp Group, en svensk produsent av spesialkjemikalier, er et godt eksempel på denne trenden. Ved å gjøre digitale tvillinger til en hjørnestein i informasjonshåndteringen ved anleggene sine har Perstorp forbedret anleggets pålitelighet og optimalisert anleggenes ytelse, noe som reduserer sannsynligheten for uplanlagt driftsstans og øker driftssikkerheten. 

Digitale tvillinger er også en del av en bredere trend med sentralisering av informasjon og utnyttelse av kunstig intelligens for å forbedre informasjonens pålitelighet gjennom innhenting, konsolidering og kontekstualisering av validert informasjon. En fersk Digital Twin-undersøkelse viste at 8 av 10 respondenter mener at kunstig intelligens har gjort digital tvillingteknologi mer relevant for deres organisasjoner. 

Samlet sett vil bruken av AI øke betydelig i 2025. I petrokjemisk industri, for eksempel, sier 30 % av de ansatte at de allerede bruker kunstig intelligens i jobben sin, med automatiserte arbeidsflyter og samarbeid på arbeidsplassen som de viktigste bruksområdene. 24 % av de ansatte oppgir at selskapet deres også bruker kunstig intelligens til inspeksjoner og sikkerhetsforbedringer. Dette reduserer behovet for fysisk verifisering i felten og øker tilliten til beslutningstaking.

Med slike muligheter vil selskapene intensivere arbeidet med å redusere lønnskostnadene. Fjernstyrte operasjoner og sentraliserte kontrollrom gjør det allerede mulig for fagfolk å overvåke flere anlegg samtidig, noe som bidrar til å avhjelpe mangelen på arbeidskraft. I tillegg bidrar partnerskap med teknologibedrifter og oppstartsbedrifter til å øke innovasjonstakten.  

3. Reguleringer og opinionen vil støtte overgangen til grønne kjemikalieinitiativer  

Kan endringer i regelverk og forbrukernes etterspørsel bidra til at Europas kjemikaliesektor gjenvinner sin konkurransekraft? EU har lenge sett på bærekraftsreguleringer som en potensiell drivkraft for konkurranseevnen snarere enn en hindring.   

Et slående eksempel på denne tilnærmingen er direktivet om bærekraftsrapportering, som vil få et betydelig utvidet virkeområde fra 1. januar 2025. Direktivet, som kalles en «game-changer for kjemikalier», vil gradvis påvirke over 50 000 selskaper i EU og 10 000 utenfor EU, og krever at de offentliggjør detaljerte data om kjemikaliebruk, inkludert stoffer som gir grunn til bekymring (SoC) og stoffer som gir grunn til svært stor bekymring (SVHC). Bedriftene må også rapportere om avfall, utslipp og deres innsats for å minimere eller fase ut skadelige stoffer. Denne endringen forventes å føre til økt bruk av plattformer som Enterprise Asset Management (EAM)-programvare, som kan hjelpe bedrifter med å måle utslipp og optimalisere energibruken.

Det er et åpent spørsmål om EUs regulatoriske fremstøt vil styrke EUs konkurranseevne på lang sikt, eller om det vil være til fordel for regioner som Midtøsten, der det er mer lempelige reguleringer. Per i dag ser det ikke ut til at andre viktige markeder vil følge Europas eksempel. Særlig USA ser ut til å være på vei til å redusere, og ikke øke, det føderale tilsynet med utslipp og forurensende stoffer i 2025. Den siste tidens globale medieoppmerksomhet rundt temaer som PFAS eller «evig forurensende stoffer» kan likevel anspore til et forbrukerdrevet press for strengere reguleringer og sanksjoner.  

4. Sirkulære innovasjoner vil bidra til å gjøre avfall til verdier  

Selv om disse spørsmålene kan påvirke bransjens bærekraft som helhet, bør de ikke bremse den sirkulære revolusjonen som nå er i gang. Det går knapt en uke uten at en rekke industriorganisasjoner, fra Mercedes-Benz til Technip Energies, kunngjør et større initiativ eller en milepæl innen avfall-til-energi.  

Overgangen til sirkulær økonomi støttes av gjennombrudd innen kjemisk resirkulering. Teknologier som pyrolyse gjør det for eksempel mulig å utvinne råmaterialer av høy kvalitet fra plastavfall. Nyere fremskritt har gjort det mulig å bruke et større utvalg av avfall og restprodukter, inkludert avfall som ikke kan resirkuleres og som er vanskelig å gjenvinne, som dekk, forurenset plast eller brukt matolje.

Sammenlignet med andre strategier for å redusere industriens miljøavtrykk er det åpenbart at sirkularitet er attraktivt. Kjemikalieprodusenter kan oppnå økonomiske fordeler, for eksempel ved å redusere avhengigheten av fossilt brensel. Samtidig ser myndighetene det som en potensielt kostnadseffektiv måte å håndtere vanskelige miljøspørsmål på, for eksempel håndtering av ikke-resirkulerbart landbruks- og matavfall.   

I 2025 forventer vi at trenden vil få flere konsekvenser. For det første vil mange industrielle aktører konvertere anleggene sine fra brunt til grønt - en trend som nylig ble eksemplifisert av Shell i Moerdijk. For det andre vil myndighetene oppmuntre til skiftet gjennom merkeordninger, subsidier og reguleringer. Til slutt vil selskapene i økende grad forsøke å tjene penger på bærekraft gjennom transparente «grønne premier», og tilpasse prisstrategiene til forbrukernes forventninger og lovpålagte krav. 

5. Når 20 % av arbeidsstyrken går av med pensjon, er det på tide å tenke nytt 

Selv om overgangen til sirkulær økonomi gir en visjon om bærekraftig vekst, er suksessen avhengig av at det finnes kvalifisert arbeidskraft til å implementere og vedlikeholde nye prosesser, noe som er et økende problem med tanke på den demografiske utviklingen.

I årevis har den kjemiske industrien slitt med å tiltrekke seg yngre arbeidskraft. I Tyskland er for eksempel over 35 % av de ansatte i kjemisk industri over 50 år, og opptil 30 % vil gå av med pensjon innen 2030. Selv relativt yngre geografiske områder og spesialiteter er berørt: På verdensbasis er for eksempel én av fem ansatte i petrokjemisk industri over 55 år.  

Utfordringen bransjen står overfor, er todelt. For det første må den ta tak i de økende digitale kompetansegapene ved å investere tungt i programmer for kompetanseheving og omskolering. Så langt har bransjens aldring resultert i økt konkurranse om etterspurte profiler - 11 % av de petrokjemiske arbeiderne oppgir at de ble kontaktet mer enn 20 ganger i fjor for nye jobbmuligheter - men selskaper som er i stand til å utvikle disse profilene internt, vil ha et klart konkurransefortrinn. For det andre må bransjen tilpasse verktøy, som LXP-er og prosedyrehåndteringsplattformer, for å digitalisere kunnskap og redusere læringskurven som nyansatte står overfor.  

Selv om trenden har vært på vei lenge, står bransjen nå overfor et økende press - men dette kan også være dens beste sjanse til å endre seg. Enten det dreier seg om effektivisering, bærekraft eller nye talenter, går Europas kjemikaliesektor inn i 2025 med massevis av råmaterialer for å fornye seg.   

Les mer her.

Hexagon Metrology Nordic AB
Svista 7
635 02 Eskilstuna
Eskilstuna kommun
Sverige

Kontaktperson

Send til en kollega

0.037