#1 Kjernekraftens comeback

2025 kan bli året kjernekraften gjør sitt store comeback. Etter flere tiår preget av stagnasjon og negativ omtale på grunn av forsinkelser og kostnadsoverskridelser, er interessen nå på vei oppover.  
Three Mile Island er et slående eksempel på denne trenden. Anlegget, kjent som stedet for den alvorligste atomulykken i USAs historie, ble stengt i 2019 på grunn av konkurranse fra rimelig skifergass. Nå planlegges det å gjenåpne i 2028 for å forsyne Microsofts datasentre med strøm.

Det er imidlertid ikke bare gamle anlegg som gjenåpnes. Verden investerer også tungt i nye kjernekraftprosjekter, med 65 reaktorer under bygging på verdensbasis. Kina leder an, men også EMIA-land som India, Frankrike, Tyrkia, Egypt og Storbritannia har store prosjekter på gang. De nye anleggene tar i bruk moderne teknologi som sensorer, digitale tvillinger og autonome operasjoner for bedre drift og vedlikehold.

En vesentlig endring er at kjernekraft ikke lenger kun er statsfinansiert. Private selskaper som Google og Amazon investerer nå i SMR-teknologi, som tilbyr raskere utrulling og lavere kostnader. Det er fortsatt usikkerhet rundt kommersialiseringen av SMR, men suksess vil avhenge av å bruke teknologier fra tradisjonelle kjernekraftverk, som rørdesign og analyse av rørspenninger.

#2 Fornybar energi under press

2025 blir et år med blandede utsikter for sol- og vindprosjekter i Europa. På global basis forventes kapasiteten for fornybar energi å øke med 250 GW, men det meste av veksten skjer i Kina. I Europa møter sektoren utfordringer som høye renter, lange tillatelsesprosesser og forsinkelser i nettilkobling. Negative strømpriser grunnet overproduksjon skaper også bekymring for økonomisk bærekraft.

Et eventuelt rentefall kan gi markedet et pusterom, men budsjettkutt og mindre subsidier kan skape usikkerhet. Operatører vil derfor prioritere løsninger som gir rask avkastning, og teknologier som digitale tvillinger vil få større betydning for optimal drift.

#3 Kraftnettet: Energiomstillingens akilleshæl

Strømnettet blir energiomstillingens største utfordring i 2025, særlig ettersom elektrisitet får en stadig større rolle i sektorer som transport og oppvarming. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) trengs det 80 millioner kilometer med nytt eller oppgradert nett innen 2040. Dette krever enorme investeringer, og Storbritannia alene planlegger å bruke 30 milliarder pund på nettverksoppgraderinger de neste fem årene.

Ny teknologi som droner, AI og prediktivt vedlikehold blir stadig viktigere for å avlaste nettet. I dag bruker allerede én av fire ansatte i kraftbransjen AI til oppgaver som overvåking og automatisering, og 86 % forventer at teknologien vil få stor betydning fremover.

#4 Grønn hydrogen møter virkeligheten

Grønn hydrogen står foran en kritisk tid. BPs nylige beslutning om å trekke seg fra 18 prosjekter illustrerer utfordringene. EUs ambisiøse mål anses som urealistiske, selv med milliarder av euro i støtte.

Dette vil trolig føre til konsolidering, der aktører som AirLiquide, Linde og olje- og gasselskaper fra Midtøsten vil dominere markedet. Teknologi som IIoT og maskinlæring blir avgjørende for å drive kostnadene ned.

#5 Oppgradering av konvensjonelle kraftverk blir big business

CCUS-teknologi (karbonfangst og -lagring) får ny oppmerksomhet ettersom myndigheter innfører subsidier og reguleringer. Samtidig responderer private aktører med store investeringer, som TotalEnergies’ oppkjøp av Talos. Etter hvert som flere selskaper som driver med fossilt brensel, trapper ned på fornybar energi, kan karbonfangst og -fjerning være en måte å vise miljøansvar på, samtidig som de holder seg de holder seg nær sin kjernevirksomhet.

Konklusjon: 2025 blir et skjebneår for kraftbransjen i EMIA, der innovasjon og teknologiske fremskritt vil avgjøre hvem som lykkes i energiomstillingen. De som evner å tilpasse seg raskt og investere smart, vil lede an i fremtidens energilandskap.

Les mer her.