Enova girer opp for å avkarbonisere industrien
- Nå trenger vi flere aktører som vil gå foran, sier Arve Solheim, leder for prosessindustri og karbonfangst i Enova.
Mandag 18. mars samlet norske industriaktører i Oslo sammen med Enova og Norsk Industri for å finne svar på spørsmålet Hva må til for å avkarbonisere norsk industri?
Dobler maks-støtten til punktutslipp-prosjekter
Klimamålene ligger fast, pengene til å komme i gang er der – men prosjektene er foreløpig for få, melder Enova. For 2024 økte Regjeringen bevilgningen til Enova med 1,5 milliarder kroner til å redusere punktutslipp.
Nå styrker derfor Enova satsingen rettet mot punktutslipp kraftig. Den maksimale støtten et prosjekt kan få blir doblet, og aktører som skal utrede prosjekter som skal kutte store mengder CO2 kan nå få inntil 50 millioner kroner i støtte.
Nå vil statsforetaket utfordre industriaktørene til å bidra med flere prosjekter – og råd om hvordan støtten kan innrettes.
- Vil ta tid
– Vi har klare tanker om hva som må til for å avkarbonisere Norge gjennom å fjerne punktutslipp. Det kommer til å ta tid, og det kommer til å koste – men Enova utvikler stadig bedre støtteprogrammer og styrket finansiering er på plass. Det vi trenger nå er flere aktører som vil gå foran for å få opp tempoet i den norske omstillinga. Det trengs rett og slett flere prosjekter, sier leder for prosessindustri og karbonfangst i Enova, Arve Solheim.
I løpet av samlingen offentliggjorde Enova også ni tildelinger til banebrytende forprosjekter innen karbonfangst for til sammen 198,4 millioner kroner. Disse kan fremskynde karbonfangst som klimaløsning og posisjonere Norge i teknologiutviklingen som trengs, og har et samlet potensial for reduksjon av CO2-utslipp på om lag 1,7 millioner tonn per år når de er realisert. Dette tilsvarer det dobbelte av årlige utslipp fra Oslo by, eller nesten halvparten av alle utslipp fra personbiler i Norge.
Karbonfangst viktig
– Karbonfangst er en viktig klimaløsning som kan bidra til utslippskutt for flere av de største norske punktutslippene. Dette er komplekse prosjekter, og godt forarbeid er nødvendig for å finne de beste løsningene. Mange norske aktører er langt fremme, og jeg er glad for at Enova kan støtte dem i det viktige forarbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad mener forstudiene, når de er gjennomført, vil gi uvurderlig kunnskap i arbeidet med å utvikle et marked for karbonfangst.
– Dette Enova-programmet er utformet for å bryte ned en stor barriere for utvikling av karbonfangst. Samspillet mellom marked, virkemidler og reguleringer har ikke vært tilstrekkelig for å muliggjøre karbonfangst som en reell klimaløsning i tide til å nå klimamålene innen år 2030. Prosjektene er rett og slett for kostbare, med for høy risiko og stor usikkerhet for selskapene. Derfor er vi glade for å se at støtten som nå tildeles har mobilisert markedet og utløser mange gode og viktige prosjekter. Vi vil følge utviklingen og resultatene tett og med spenning, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Oversikt tildelinger til forstudier karbonfangst:
• Kårstø Membran CO2 Removal Plant, Tysvær: 50,0 mNOK
• CCS & Energy hub Rana, Rana: 16,8 mNOK
• RÅCCS – Rådalen CCS, Bergen: 28,6 mNOK
• Forprosjekt Forus CO2, Sandnes: 11,3 mNOK
• Bioforbrenning på Follum, Ringerike: 11,6 mNOK
• Eidsiva Bioenergi på Trehørningen, Hamar: 12,2 mNOK
• Equinor Tjeldbergodden Utviklingsplan, Aure: 15,6 mNOK
• NorDAC Kollsnes karbonfangst fra omgivelsesluft, Øygarden: 26,3 mNOK
• Norse Pine – Climeworks Norway DAC Feasability Study, Bergen: 26,0 mNOK
Raskere lønnsomhet for fastlandsindustriens klimakutt
Enova lanserer samtidig støtteprogrammet “Store klima- og energisatsinger i industrien” som skal sørge for at for fastlandsindustrien investerer større i utnyttelse av overskuddsenergi og konvertering fra fossile brensler til fast biobrensel til varmeformål.
– Med støtten - som muliggjør langt større investeringer enn med tidligere programmer - kan Enova bidra til å redusere karbonavtrykket til norsk industri, fremme bruken av fornybare energikilder, og avlaste strømnettet. Støtten skal i samspill med kvoter og CO2-avgifter bidra til at prosjektene oppnår nødvendig lønnsomhet til å realiseres raskt, sier Arve Solheim.
Om Punktutslippsprogrammet:
Punktutslippsprogrammet er navnet på Enovas helhetlige satsing for å omstille industri og avfallsforbrenning frem mot lavutslippssamfunnet, og er en samling av flere støtteprogrammer. Disse vil variere over tid, avhengig av hva Enova mener vil gi best effekt på omstillingen. Den økte bevilgningen på 1,5 milliarder kroner vil gå til ulike støtteprogrammer innunder satsningen. Formålet er å fremskynde teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til at omstillingen til lavutslippssamfunnet kan bli raskere og rimeligere. Sektorene industri og avfallsforbrenning kan søke støtte til innovative klimateknologiprosjekter, fra nedskalerte piloter som skal utvikle og teste ny teknologi, til investeringer som kutter klimagassutslipp.
Kilde: Pressemelding fra Enova