Kvotepliktige klimagassutslipp gikk ned i 2023
– Nedgangen i de kvotepliktige klimagassutslippene skyldes både redusert aktivitet og klimatiltak. Klimakvotesystemet gjør at det koster å slippe ut klimagasser, og bidrar dermed til utslippskutt. Det er behov for kraftige og raske kutt i klimagassutslippene framover for at vi skal klare den nødvendige omstillingen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ned med 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter
Utslipp av klimagasser rapportert til Miljødirektoratet, viser at utslippene gikk ned 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023, sammenlignet med året før.
Omtrent 150 norske virksomheter rapporterte utslipp under EUs klimakvotesystem til Miljødirektoratet for 2023. Dette inkluderer fem luftfartsoperatører.
Trenger flere virkemidler enn klimakvoter
EUs system for klimakvoter setter et felles tak for den totale mengden CO2-utslipp fra virksomhetene som er omfattet. Prisen på kvotene bidrar til reduserte utslipp i systemet samlet.
– Selv om de kvotepliktige klimagassutslippene har gått noe ned, er det behov for en betydelig styrket klimapolitikk for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Tiltak i industrien tar årevis å planlegge og bygge - og krever milliardinvesteringer. Virksomhetene møter en rekke ulike barrierer og det vil være behov for flere virkemidler enn kvotesystemet, sier miljødirektøren.
Behovet for flere virkemidler
Behovet for flere virkemidler i ulike sektorer er omtalt i Miljødirektoratet sin nye rapport «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024».
– I rapporten om klimatiltak som vi la fram i vår, så vi på reduksjonspotensialet og mulige virkemidler som kan gi forutsigbare rammebetingelser og stimulere til lavere utslipp av klimagasser fra kvotepliktige bedrifter, sier Ellen Hambro.
Faktaboks:
Om EUs klimakvotesystem for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport
Hensikten med EUs klimakvotesystem for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport er å prise utslippene fra sektorene.
EUs kvotesystem setter et tak på antall tonn CO2-ekvivalenter som kan slippes ut blant omfattede kvotepliktige operatører.
Det utstedes én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som lovlig kan slippes ut.
Alle operatører som er omfattet av systemet og som har kvotepliktige utslipp, må hvert år levere inn én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
I utvalgte sektorer kan anleggs- og luftfartøysoperatører søke om å få kvoter gratis. Kvoter som ikke tildeles gratis må kjøpes i markedet, slik at de kan dekke utslippene sine.
Gjennomsnittprisen på en klimakvote i 2023 var på omtrent 85 euro, som tilsvarer rundt 850 kroner.
Nedgang i utslipp av klimagasser fra petroleumsnæringen
Kvotepliktige utslipp fra petroleumsnæringen ble redusert med 4 prosent i 2023, sammenlignet med 2022.
Edvard Grieg-feltet ble elektrifisert med kraft fra land i slutten av 2022 og hadde en reduksjon i klimagassutslipp på 82 prosent i 2023, sammenlignet med året før. Feltene Gullfaks og Snorre har siden midten av 2023 fått kraft fra den flytende havvindparken Hywind Tampen.
Veslefrikk og Knarr stengte ned aktiviteten på feltet i 2022, og har dermed hatt lite eller ingen utslipp i 2023. Hammerfest LNG hadde første år med full produksjon etter brannen i 2020 og Njord-feltet hadde første året med produksjon etter ombygging av anlegget.
Lavere produksjonstall i landbasert industri
De kvotepliktige utslippene fra landbasert industri er redusert med 6,5 prosent, sammenlignet med 2022.
Metallisk industri-utslipp ned
Utslippene fra metallurgisk industri ble redusert med 10 prosent som blant annet skyldes høye strømpriser og lavere produksjon fra flere av anleggene. Eramet Kvinesdal reduserte driften på anlegget i fjor som følge av varierende kraftpris. Alcoa Lista stanset også deler av sin produksjon høsten 2022 på grunn av høye strømpriser. Denne delen av anlegget har vært stengt i hele 2023. Hydro Aluminium Karmøy hadde også lavere kvotepliktige utslipp enn året før. Anlegget reduserte produksjonen i slutten av 2022 og reduserte produksjonen ytterligere i 2023.
Samtidig økte klimagassutslippene fra mineralgjødsel og kjemisk industri med henholdsvis 3 og 10 prosent. Flere av anleggene hadde revisjonsstans i 2022, og produksjon og utslipp i 2023 er tilbake til samme nivå som 2021.
Ingen endring i utslipp fra luftfart
Klimagassutslipp fra kvotepliktig luftfart i 2023 var på omtrent samme nivå som i 2022. Det vil si 1,16 millioner tonn utslipp av CO2 i 2023 fra de fem operatørene som rapporterer utslipp til Norge i klimakvotesystemet. Flyr AS gikk konkurs januar 2022 og rapporterte ikke utslipp for 2023. SAS rapporterer sine utslipp til Sverige.
Kvotepliktige klimagassutslipp fra luftfart omfatter både innenriksluftfart og alle flyvinger i EØS-området, og fra EØS til Storbritannia og Sveits.
Større reduksjon i Europa
Utslippene av klimagasser fra kvotepliktige utslipp i land som er en del av EUs klimakvotesystem, viser at utslippene er redusert med 15 prosent for EU/EØS-landene samlet, sammenlignet med året før. Dette er den største utslippsreduksjonen på ett år siden EUs klimakvotesystem ble opprettet for 19 år siden. Samlet er nå kvotepliktige utslipp i Europa redusert med 47 prosent sammenlignet med utslippene i 2005.
I kraftsektoren har det vært en stor reduksjon i utslippen i mange land i EU. Denne reduksjonen er primært basert på overgang fra bruk av kull og gass til produksjon og bruk av elektrisitet fra sol og vind. Utslippsreduksjonene i EU skyldes også lavere produksjonstall og effektivisering blant annet innenfor sektorer for sement, jern og stål.
EU strammer inn: Fra neste år skal flere sektorer rapportere
Som en del av EUs klimapakke Klar for 55 eller Fit for 55, er det vedtatt endringer i EUs klimakvotedirektiv. Endringene strammer blant annet inn utslippstaket i EUs klimakvotesystem for å bidra til å nå EUs mål om 55 prosent reduksjon av utslipp av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990. De kvotepliktige utslippene skal reduseres med 62 prosent i 2030, sammenlignet med 2005.
Fra og med 1. januar 2024 ble visse deler av maritim transport inkludert i EUs klimakvotesystem. Skipsoperatører skal derfor for første gang i 2025 rapportere utslipp og levere inn kvoter til oppgjør for den kvotepliktige andelen av utslippene.
– Det er bra at maritim transport er blitt inkludert i systemet og skal levere inn klimakvoter.. I tillegg skal flere skipstyper overvåke og rapportere fra 2025, noe som vil gi oss en bedre oversikt over utslippsdata også fra disse skipene, sier Hambro.
Avfallsforbrenningsanlegg ble også inkludert i kvotesystemet fra og med 1. januar 2024. Disse anleggene skal i første omgang kun overvåke og rapportere sine utslipp. I 2026 vil EU vurdere om det også skal innføres kvoteplikt for avfallsforbrenning med virkning fra 1. januar 2028.
Det opprettes også et nytt klimakvotesystem for å omsette brensel til veitransport, bygg og andre sektorer, kalt ETS2. Brenselsoperatører omfattet av ETS2 skal rapportere og overvåke utslipp fra 2025.
Endringene i klimakvoteregelverket betyr også en vesentlig økning i antall aktører som skal administreres av Miljødirektoratet, særlig som følge av at maritim transport inkluderes i systemet.
Fakta om foreløpige tall for kvotepliktige klimagassutslipp i 2023:
-I 2023 rapporterte rundt 150 anleggs- og luftfartøysoperatører som er omfattet av EUs klimakvotesystem sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet. Neste år skal også skipsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg rapportere sine utslipp.
-I 2023 var de kvotepliktige utslippene som rapporteres til Norge på totalt 22,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en reduksjon på ca. 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2022.
-Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, og må kontrolleres av Miljødirektoratet.
-Miljødirektoratet har ikke ferdigbehandlet alle utslippsrapportene og tallene er derfor ikke endelige.
KIlde: Pressemelding fra Miljødirektoratet