Trangt og luftitg: Et stort mannskap jobber daglig for å holde turbinene operative. Jobben kan være både trang og luftig. Foto: Morten Gjerstad, Havil

Tekst: Eileen Brundtland, Havtil

Det krever kompleks logistikk og en stadig kamp mot været.

Storbritannias forholdsvis grunne farvann og sterke vinder strekker seg langt ut i Nordsjøen og gjør øya til en av verdens største ressurser for havvind. I Norfolk drifter Equinor havvindparkene Dudgeon Offshore Wind og Sheringham Shoal fra basen i den vesle byen Great Yarmouth.

Her på operasjons- og vedlikeholdsbasen sitter ingeniørene og planleggingsteamene som sørger for sikker drift av turbinene. Fra kontrollrommet startes og stoppes arbeidet på turbinene på feltet.

Totalt omfatter de to vindparkene 155 turbiner. Alle må vedlikeholdes årlig for å tåle de værharde forholdene til havs, noe som tar tre til fire dager per turbin. Reparasjoner og oppgraderinger kommer i tillegg.

- Den aller største utfordringen er å klare logistikken med å få teknikerne fraktet til og fra jobb, sier Colin Galer, anleggssjef for havvindparken Sheringham Shoal.

Krevende logistikk

Offshoreteknikerne jobber i to-ukers rotasjon på feltet, med base ombord på servicefartøyet Esvagt Njord. Fartøyet er spesialbygd for oppdraget og fungerer som både flytende hotell og lager for reservedeler og utstyr. Hver dag frakter de teknikerne til og fra jobben på turbinene.

Vedlikehold: Ved flere av havvindparkene i britisk sektor av Nordsjøen er norske selskap involvert i vedlikehold. Foto: Esvagt

Med så mange arbeidssteder å ta hensyn til, krever det betydelig planlegging. Hva skal gjøres på hvilke turbiner? Hvilket utstyr skal pakkes til hvilke oppgaver? Hva er den mest effektive ruten å bruke? Beredskapskravet om responstid på 60 minutter for medisinsk personell, må også regnes inn.

Med unntak av en dag til mannskapsbytte annenhver uke, betyr det at det pågår arbeid på feltet hver dag året rundt. Hvis været ikke setter en stopper for arbeidet.

Hotell, taxi, lager og beredskapsfartøy

- Vår hovedoppgave er å sørge for sikre operasjoner til havs for vindparken, sier Stefan Sørensen, kaptein på Esvagt Njord SOV.

Bruk av servicefartøy på permanent basis ute på feltet er nytt i Storbritannia. Dudgeon-feltet, 32 kilometer ut i Nordsjøen, er den vindparken i Storbritannia som ligger lengst fra land. Servicefartøyet sparer derfor mye tid som ellers ville ha gått med til å frakte offshoreteknikere og utstyr til og fra land hver dag.

Hver morgen kjører Esvagt Njord teknikerne til jobb på turbinene. Teamene forflytter seg fra skipet til turbinene ved hjelp av et spesielt gangbrosystem – såkalt «walk to work».

- Systemet fungerer slik at når fartøyet nærmer seg turbinen, flytter operatøren gangbroen ut til 90 grader. Når vi så har posisjonert fartøyet, kobler han gangbroen til turbinen, og teknikerne kan gå over gangbroen til turbinen, forteller Sørensen.

- Den mest utfordrende delen er når vi jobber tett opptil værgrensene våre og vi må avgjøre om det er forsvarlig å sende teknikere over på turbinen eller ikke. Sikkerheten er mitt ansvar, men alle om bord har rett til å si at de ikke føler seg trygge. Da stopper vi, understreker Sørensen.

Sikring: - Ute på turbinene har vi seler, sikringsutstyr og faste forankringspunkter, så jeg føler meg langt mindre sikker når jeg vasker vinduene hjemme, sier den erfarne teknikeren Connar Delaney Foto: Moerten Gjerstad, Havtil

Offshoreteknikerne kan også transporteres til turbinene ved hjelp av en mindre mannskapsbåt. Denne kommer seg kjappere rundt på feltet, men krever at teknikerne entrer turbinen fra baugen på båten og må klatre 15 meter opp til første avsats. Det betyr strenge værbegrensninger. Mens walk- to- work systemet er begrenset til bruk i bølger på opptil to og en halv meter, har mannskapsbåten en grense på halvannen meter.

Værharde dager

Arbeidsdagen for teknikerne som jobber ute på de enorme havvindturbinene er annerledes enn på en offshore innretning. Her jobber to til tre teknikere sammen på hver turbin hele arbeidsdagen, i nær kontakt med vær og vind.

- Den største utfordringen ved å jobbe på turbinene er de ekstreme og skiftende værforholdene i Nordsjøen, forteller den erfarne havvindteknikeren Connar Delaney. Han har jobbet som tekniker på Dudgeon i 10 år og startet i jobben da han var 18.

- Det kan gå fra strålende sol til kraftig vind og nedbør på kort tid, så vi må forberede oss godt ved å sjekke værmeldinger og velge riktig bekledning og sikkerhetsutstyr før vi reiser ut.

- Og glem for all del ikke matpakken! Når du først er satt av på turbinen, har du en lang dag foran deg før du blir hentet, så lunsjen er noe av det viktigste å huske, ler han.

Når teknikerne først er om bord i turbinen, og har tatt heisen opp til nacellen 100 meter over havoverflaten, venter en rekke utfordrende arbeidsoppgaver.

- I tillegg til klatring og værforholdene er de største risikoene løfting med kran og arbeid med høyspenning. Men vi har grundig opplæring og vi følger strenge arbeidsprosedyrer.

Vedlikehold: Turbinene må vedlikeholdes årlig for å tåle de værharde forholdene til havs, noe som tar tre til fire dager per turbin. To til tre teknikere jobber sammen på hver turbin hele arbeidsdagen Foto: Equinor

Til tross for krevende forhold, føler han seg sikker på jobb.

- Ute på turbinene har vi seler, sikringsutstyr og faste forankringspunkter, så jeg føler meg langt mindre sikker når jeg vasker vinduene hjemme.

Lærer fra olja

Risikobildet for vindparker er annerledes når det gjelder storulykkerisiko, ettersom hydrokarboner ikke er involvert. Men det finnes flere fellestrekk, som marine operasjoner, brannfare, kran og løft og ergonomi.

- Med rundt 40-50 personer om bord på fartøyene til enhver tid, er de største risikoene knyttet til marine operasjoner. En av hovedrisikoene er selve overgangen fra fartøyene og over på turbinene, sier sikkerhetsleder Luke Adams.

- Jobben som tekniker innebærer også en del klatring med tungt utstyr, så det er også risiko for muskel- og skjelettplager.

Har kontroll: Fra kontrollrommet overvåkes havvindparkene Dudgeon Offshore Wind og Sheringham Shoal, i tillegg til Hywind Scotland Foto: Morten Gjerstad, Havtil

Ifølge Adams kommer mange års erfaring fra risikostyring i oljebransjen godt med i arbeidet med å redusere risiko.

- En av de viktigste lærdommene er prosessene som benyttes for å identifisere risiko. Disse er velutprøvde, og vi benytter dem for å avdekke risiko og deretter sette inn risikoreduserende tiltak.

Forlenge og utvide

Sheringham Shoal er nå 12 år inne i en designlevetid på 20 år, mens Dudgeon er åtte år inne i en designlevetid på 20 til 25 år.

- Nå begynner vi å tenke på levetidsforlengelse, muligheter og potensial. Planen videre er å øke både Dudgeon og Sheringham med utvidelsesprosjekter som vil doble produksjonskapasiteten for vindparkene, sier anleggssjef Galer om framtiden.

Lærer fra olja: - En av de viktigste lærdommene er prosessene som benyttes for å identifisere risiko. Disse er velutprøvde, og vi benytter dem for å avdekke risiko og deretter sette inn risikoreduserende tiltak, sier Luke Adams, sikkerhetsleder i Equinor. Foto; Morten Gjerstad, Havtil

Fakta:

Equinors base i Great Yarmouth drifter havvindparkene Dudgeon og Sheringham Shoal. I tillegg overvåker kontrollrommet på basen Hywind Scotland.

Dudgeon Wind Farm

Lokasjon: 32 km utenfor kysten av Cromer i Norfolk
Antall turbiner: 67
Type: Bunnfast
Installert kapasitet: 402 MW
Forsyner cirka 430 000 britiske husstander

Sheringham Shoal Offshore Wind Farm

Lokasjon: 17-23 km utenfor Norfolk-kysten, nord for Sheringham
Antall turbiner: 88
Type: Bunnfast
Installert kapasitet: 317 MW
Forsyner cirka 280 000 britiske husstander

Hywind Scotland

Lokasjon: 25 km utenfor kysten av Peterhead i Skottland
Antall turbiner: 5
Type: Flytende
Installert kapasitet: 30 MW
Forsyner cirka 20 000 britiske husstander

Kilde: Equinor

Kilde: Havindustritilsynets hjemmeside