Innlegg: Konsernsjef Kim Robert Gisø i GK har skrevet dette innlegget. Foto: GK

Innlegg av Kim Robert Lisø, konsernsjef i GK. Innlegget ble først publisert på bygg.no. oktober 2024, og senere på GKs egen hjemmeside.

I disse dager vurderer Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) nye klimakrav i Byggteknisk forskrift (TEK17).

Dagens krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg omfatter kun bygningsdelene fundamentering, bæresystemer, vegger, dekker og tak, altså selve bygningskroppen.

Et gapende hull

Her er det et gapende hull: Tekniske installasjoner er ikke omfattet. Dette gjelder for eksempel ventilasjonskanaler, rør og ventilasjonsaggregater. Dette er elementer som inneholder mye metall, spesielt stål, og som i liten grad består av ombrukte materialer.

Dette er også elementer som oftere skiftes ut gjennom byggets livsløp, enten som følge av ombygging og endret bruk av bygget, og som følge av at de har kortere levetid enn selve bygningskroppen.

FoU-prosjektet Grønn VVS har vist at VVS-installasjoner kan stå for så mye som 20 til 40 prosent av klimagassutslippene i nye byggeprosjekter. Utslippsandelen fra tekniske installasjoner i byggeprosjekter forventes å øke over tid, både på grunn av lavere utslipp fra bygningskroppen og fordi flere byggeprosjekter skal være rehabilitering fremfor nybygg.

Må endres

Vi ser altså at det som blir målt (bygningskroppen) blir håndtert. Det som ikke blir målt (tekniske installasjoner) blir oversett.

Dette må endres. Klimakrav til tekniske installasjoner må inn i TEK17, basert på miljøproduktdeklarasjoner (EPD) for produktene som inngår.

Ingen krav, ingen miljøinformasjon

Det er vår oppfatning at de bygningsdelene som er omfattet av klimagasskravet har fått på plass god dokumentasjon på klimagassutslipp med EPD som en direkte konsekvens av TEK-kravet. Det er også fra produsentene av disse bygningsdelene at vi ser innovasjon i retning materialer og produkter med lavere utslipp, og mer fokus på ombruk og sirkulær økonomi.

For tekniske installasjoner går økningen i EPD-dekning derimot sakte. Dermed går vi glipp av verdifull miljøinformasjon om de tekniske installasjonene i bygg og mister muligheten til å ta bedre valg for klima og miljø.

Et krav til klimagassregnskap basert på EPD også for tekniske installasjoner vil gjøre EPD til et reelt konkurransefortrinn og muliggjøre valg av produkter og løsninger med lavere klimagassutslipp

Hele bygget, hele livsløpet I tillegg må hele byggets livsløp omfattes. Byggets installasjons- og driftsfaser må ses i sammenheng, og miljøvalg må tas ut fra en helhetlig vurdering av hele bygningens livsløp. Dette vil fremme bygg av høy kvalitet, med lang levetid og lavest mulig klimagassutslipp fra både material- og energibruk.

Trenger konkrete grenser

Vi trenger konkrete grenser for CO2-utslipp fra både materialer og energibruk per kvadratmeter.

Byggenæringen er en klimaversting. Bygg bruker 40 prosent av energien i samfunnet og 40 prosent av materialressursene. Globalt står næringen også bak hele 40 prosent av de totale klimagassutslippene.

Dette må vi som næring ta på alvor, og da må klimakravene omfatte hele bygget og hele livsløpet. Det som blir målt, blir gjort – også her.

Kilde: GKs hjemmeside