Johan Sverdrup - fire installasjoner og kraft fra land
Investeringene i den første utbyggings-fasen av Johan Sverdrup-feltet anslås til mellom 100 - 120 milliarder kroner.
Statoil og partnerne i Johan Sverdrup-feltet har besluttet konseptet for den første utbyggingsfasen av feltet. Foto: Statoil
Feltsenteret i første fase inkluderer prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform, og er utformet med tanke på framtidige utvidelser. Installasjonene har stålunderstell og er forbundet med broer og står på et havdyp på omtrent 120 meter.
Kraft fra land
Johan Sverdrup vil i første fase forsynes med kraft fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW.
Som en del av Plan for utbygging og drift, planlagt levert tidlig 2015, vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden basert på oppdaterte beregninger for kraftbehov.
- Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent fra hele området, sier Øivind Reinertsen, direktør Johan Sverdrup-feltet.
Eksportløsninger
Eksportløsningen for olje og gass fra Johan Sverdrup er basert på ilandføring gjennom egne rør. Oljen skal transporteres til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal transporteres via Statpipe til Kårstø i Rogaland for prosessering og videretransport.
- Johan Sverdrup er summen av 40 år med utvikling og aktiviteter på norsk sokkel. Det er muligheten for å bringe historien flere skritt videre, oppsummerer Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
Johan Sverdrup-feltet er blant de største oljefeltene på norsk sokkel og vil på maksimal produksjon stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Gigantfeltet forventes å starte produksjon sent i 2019. Feltet har en beregnet levetid på 50 år med forventet platåproduksjon på 550.000-650.000 fat oljeekvivalenter per dag.
Rettighetshavere:
Utvinningstillatelse 501: Lundin Norway (operatør - 40 %), Statoil (40 %), Maersk Oil (20 %)
Utvinningstillatelse 265: Statoil (operatør - 40 %), Petoro (30 %), Det norske oljeselskap (20 %), Lundin Norway (10 %)
Utvinningstillatelse 502: Statoil (operatør - 44,44 %), Petoro (33,33 %), Det norske oljeselskap (22,22 %)
Rettighetshavere:
Utvinningstillatelse 501: Lundin Norway (operatør - 40 %), Statoil (40 %), Maersk Oil (20 %)
Utvinningstillatelse 265: Statoil (operatør - 40 %), Petoro (30 %), Det norske oljeselskap (20 %), Lundin Norway (10 %)
Utvinningstillatelse 502: Statoil (operatør - 44,44 %), Petoro (33,33 %), Det norske oljeselskap (22,22 %)