23948sdkhjf

- Olje- og gassvirksomheten er den viktigste bærebjelken i norsk økonomi

KonKraft understreker i en pressemelding at fortsatt teknologisk utvikling og en jevn aktivitet er nøkkelen til fortsatt høy verdiskaping, konkurransekraft og jevn sysselsetting.
KonKraft er en felles arena for organisasjonene Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og LO.

KonKraft har i Bergen den 5. juni 2014 drøftet fremtiden for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel og har skrevet denne uttalelse:

Verdens energibehov er økende og olje og gass også fra Norge vil i overskuelig fremtid utgjøre en viktig del av energietterspørselen. Norsk petroleumsproduksjon er verdensledende med hensyn til teknologi og lave utslipp til luft og vann.

Petroleumsindustrien er Norges viktigste næring og teknologidriver. Norsk sokkel er hjemmebane og arena for utvikling av internasjonal konkurransekraft. En styrking av konkurransekraften krever felles innsats fra alle parter.

KonKraft konstaterer at olje- og gassvirksomheten er den viktigste bærebjelken i norsk økonomi, som står for halvparten av norsk eksport, en tredjedel av statens inntekter og en fjerdedel av norsk verdiskaping. Næringen sysselsetter direkte og indirekte 250 000 personer over hele landet og bidrar til nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. Petroleumsklyngen er Norges største kommersielle kunnskapsbase. Denne suksessen er muliggjort blant annet fordi vi har lange tradisjoner med trepartssamarbeid.

Norske rederier kontrollerer verdens mest moderne og nest største offshoreflåte. Flåten er høyteknologisk og vinner oppdrag over hele verden. Offshorerederiene står for en årlig verdiskaping på over 38 milliarder kroner. Offshorerederiene henter i dag størsteparten av sin inntekt utenfor norsk sokkel. Til eksempel er hvert fjerde skip på brasiliansk sokkel norskkontrollert, og en stor andel av den norske flåten opererer utenfor norsk farvann. Norske skipsverft er verdensledende på bygging av høyteknologiske offshorefartøy.

Oljeteknologibedriftene i Norge bygger avanserte løsninger for krevende maritime operasjoner i et globalt marked. Samlet sett er norsk leverandørindustri Norges nest største eksportnæring målt i verdi som utgjør nærmere 200 milliarder kroner hvorav 120 milliarder kroner er produsert i Norge og resten i datterselskaper ute.

Stabile og forutsigbare rammevilkår har vært grunnlaget for mer enn 40 års industriell suksess i Norge. Vi vil understreke at dette må ligge til grunn for norsk olje- og gasspolitikk også i fremtiden. KonKraft vil påpeke at alle aktører har et ansvar for at norsk sokkels omdømme og attraktivitet ikke svekkes.

Norsk sokkel har blitt åpnet trinnvis, sist med åpningen av Barentshavet sørøst i juni 2013. Åpningsprosessene har vært basert på grundige vitenskapelige vurderinger og konsekvensutredninger hvor Stortinget har gjort de nødvendige avveininger før nye områder har blitt åpnet for olje- og gassvirksomhet. KonKraft mener det er viktig å opprettholde en forutsigbar konsesjonspolitikk. Når det gjelder havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, mener KonKraft at regjeringen må legge en plan for gjennomføring av konsekvensutredning for disse områdene. En slik konsekvensutredning er nødvendig for å kunne se miljøhensyn, næringsutvikling, kompetanseoppbygging og arbeidsplasser i Nord-Norge i sammenheng.

KonKraft har levert en rapport om norske offshore nybyggingsverfts konkurranseevne. Industrien har satt i gang omfattende prosjekter for å redusere kostnader. KonKraft registrerer at aktørene arbeider sammen for å effektivisere arbeidsprosessene. For at dette arbeidet skal lykkes, er det nødvendig med et utvidet samarbeid mellom de berørte foretak, departementer, direktorater og etater som har ansvar for regelverket for norsk sokkel. Kostnader, regelverk og konkurranseevne har avgjørende betydning for aktivitetsnivået på norsk sokkel.
KonKraft vil framheve at en styrking av kompetansegrunnlaget i den petroleumsrelaterte verdikjeden er et av de viktigste tiltakene for å sikre konkurranseevnen for norsk sokkel. Det er viktig å ha oppmerksomhet mot alle nivåer innenfor kompetansepolitikken, så vel fagutdanning og fagskole som akademisk høyere utdanning og ikke minst forskning. KonKraft vil her vise til brev med konkrete innspill til de respektive statsråder datert 8. mai 2014.

KonKraft vil ta opp disse temaene i møter med politiske myndigheter, i første omgang Energi- og miljøkomiteen.


Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.547