Null aksept for svekket sikkerhet
- Vi forventer at næringen håndterer de økonomiske utfordringene uten at det går ut over sikkerhetsnivået. Tvert om, kostnadskuttene og prosessene for å effektivisere må bidra til å styrke sikkerheten, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Ptil-direktør Anne Myhrvold. Foto: Petroleumstilsynet
For bare ett år siden var det store diskusjonstemaet hvordan en skulle få tak i nok hender og hode til alle oppgavene som ventet. Nå er tiden inne for å redusere og justere.
- Vi har forståelse for at næringen nå setter i gang tiltak for å spare penger og ta kontroll over kostnadene, men vi krever at en sikrer kvalitet i alle ledd og faser av virksomheten. Det handler om å prioritere riktig og tilpasse ressursbruken til de oppgavene en har, sa Ptil-direktøren.
- Det er nok å minne om stadig mer krevende drift av innretninger i modne områder av Nordsjøen og Norskehavet, store modifikasjonsoppgaver på eksisterende felt og nye utbygginger - for eksempel Johan Sverdrup. Samtidig står næringen fremfor nye og forsterkete utfordringer som må takles på vei inn i øde områder lengst nord på norsk sokkel.
- I tillegg er det vedvarende en stor mengde utestående vedlikehold. De nyeste RNNP-tall som ble lagt frem i april i år, viser at vi ligger etter med 100 000 timer forebyggende vedlikehold og 2 500 000 timer korrigerende vedlikehold.
- Hvordan håndterer næringen denne situasjonen, og hvordan skal de makte å hente inn alle disse timene? Hva skjer dersom de nå kutter ytterligere i vedlikeholdet? spør Myhrvold.
- Det er viktig at selskapene har gode nok grunnlag for avgjørelsene de tar, og at de fullstendig ut forstår hvilke konsekvenser tiltakene de nå iverksetter, kan få - både på kort og lang sikt, understreker direktøren og understreker at tilsynet følger opp næringen sine prioriteringer på dette området.
- Vi ser blant annet at det blir snakket mye om effektivisering gjennom standardiserte løsninger. Jeg tror det er mye å hente her, men det er viktig å finne balansen mellom behovet for standardisering og behovet for å utviklet ny teknologi som bidrar til reduksjon av risiko og økte sikkerhet.
Kontinuerlig forbedring
RNNP viser at risikonivået går i positiv retning, men bildet er nyansert. Næringen må fortsette med de tiltakene som har bidratt til høyt sikkerhetsnivå, og på flere områder er det behov for ekstra innsats. Ifølge Myhrvold dreier det seg spesielt om å ta i bruk ny kunnskap og sikre kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået i virksomheten - slik regelverket krever.
- Det sikkerhetsnivået vi har i petroleumsvirksomheten i dag, baserer seg på tydelige regelverkskrav og ansvarlige aktører. Regelverket gir handlingsrom. Det er utformet slik at det angir det sikkerhetsnivået virksomheten skal ha, men ikke hvordan en skal oppnå det. Det er opp til den enkelte aktør å velge de konkrete løsningene, sier Myhrvold.
- Det er likevel viktig å peke på kravet om kontinuerlig forbedring. Dette er et bærende prinsipp for regelverket – og en viktig del av den norske modellen, understreker hun.
- Kontinuerlig forbedring innebærer at næringen ikke kan slå seg til ro, men hele tiden må arbeide for å redusere risiko og utviklede nye og bedre løsninger. Både enkeltaktører og næringen sammen må bidra her, sier Myhrvold og minner om at kravet til kontinuerlig forbedring også gjelder i forbindelse med innsparingsprosesser og kostnadskutt.
- Det betyr at næringen må ha to mål for øye når kostnader skal kuttes: Tiltakene de iverksetter må ikke bare ha en økonomisk gevinst, men også bidra til økte sikkerhet. Klare målsettinger er avgjørende. Målene er styrende for endringsarbeidet.
- Vi ser ikke at næringen er tydelig nok på at den skal oppnå sikkerhetsmessige gevinster av spareprosessene som nå er i gang. De sier at kuttene ikke skal ha negativ konsekvenser for sikkerheten, men dette er en alt for passiv holdning, slår Myhrvold fast.
Dokumentasjon og analyse
- Risikoanalyser og dokumentasjon er to områder hvor Ptil mener det er mulig å få til både sikkerhetsmessige og økonomiske gevinster, sier fagdirektør Finn Carlsen i Ptil.
- Analyser og dokumentasjon må bli mer formålstjenlige. Da vil en erfare at mye at det som blir produsert i dag, ikke trengs.
Selskapene har krav på seg til å gjennomføre risikovurderinger og -analyser i alle faser av virksomheten. Analysene skal bidra med beslutningsgrunnlag, og er viktige verktøy for å opprettholdt et forsvarlig sikkerhetsnivå og bidra til kontinuerlig forbedring, påpeker Carlsen.
- Men er alle analysene og vurderingene formålstjenlige, slik at de faktisk bidrar som støtte til avgjørelsene som blir tatt? Bruker de rett metoder? Hvordan håndterer de usikkerhet? Av og til kan det se ut som om selskapene er mer opptatt av at risikovurderingen er gjennomført enn av resultatet, sier fagdirektøren.
- Det samme finner vi når det gjelder dokumentasjon. Vi ser at mengden dokumentasjon som blir produsert i forbindelse med utbygging og drift av felter og innretninger på norsk sokkel, har økt dramatisk siden 2000. Hvorfor denne økning? Hvilke formål tjener all dokumentasjonen? Mye av dette handler ikke om krav i regelverket eller standarder, men om selskapene sine interne dokumentasjonskrav.
- Både risikoanalyser og dokumentasjon kan og må bli mer formålstjenlige. Det vil både gi økt sikkerhet og bedre bruk av ressursene, sier Carlsen.