Ny nettariff kostbar for stålprodusenten Celsa
- Problemet for Celsa er at den nye modellen gir uhensiktsmessig høye avgifter for noen få av de kraftforedlende industribedriftene. Statnetts nye modell slår faktisk særlig uheldig ut for Celsa Armeringsstål, sier Eivind B. Hansen i Celsa Armeringsstål.
Illustrasjon: Colourbox
- Det er brei enighet om det som fra årsskiftet er Statnetts nye rabattmodell innenfor nettavgiften. Dette er i utgangspunktet en logisk modell, som tar utgangspunkt i nettmessige forhold og som er ment å skulle stimulere til en bedre utnyttelse av nettet på lang sikt, sier Eivind B. Hansen i Celsa Armeringsstål AS.
– Problemet for Celsa er at den nye modellen gir uhensiktsmessig høye avgifter for noen få av de kraftforedlende industribedriftene. Statnetts nye modell slår faktisk særlig uheldig ut for Celsa Armeringsstål, sier Hansen.
Nettavgift
Fra årsskiftet ble det nye systemet for nettariffer satt ut i livet. Det har vært en lang prosess før man kom fram til dette. Industrien har deltatt aktivt i arbeidet, og det er også gitt støtte til det nye systemet fra industrien.
For Celsa Armeringsstål AS er altså den nye modellen svært ugunstig. De oppnår ingen rabatt etter det nye systemet, og de må derfor betale samme nettavgift som en vanlig kunde, til tross for sitt høye årlige strømforbruk. Hovedårsaken til dette er det særegne med produksjonsprosessen for stålovnen, der strømmen slås på og av til stadighet gjennom smelteprosessen. Markedssituasjonen i Europa medfører også at stålverket stanses i helgene og i tillegg gjennomføres det en vedlikeholdsstopp om sommeren, ettersom den nordiske etterspørselen etter armeringsprodukter er fraværende i fellesferietiden.
Til tross for mange møter med politikere og næringsorganisasjoner, både lokalt og på nasjonalt nivå, har ikke Celsa Armeringsstål nådd fram med sine argumenter. Konsekvensen er en økt kostnad for bedriften på 16 millioner kroner i året, kun på nettariffen.
Hansen sier at rabattmodellen til Statnett nå er fastsatt, og at de som bedrift ikke vil få noen rabatt.
For bedrift og ansatte ved Celsa Armeringsstål AS oppleves dette som lite hensiktsmessig, ikke minst fordi Statnetts nye rabattmodell ikke lenger gir noen fordeler til en stor kraftforbruker i en region der det fortsatt er overskudd av kraft. Modellen konstaterer altså at Celsa Armeringsstål ikke har særlig verdi for kraftnettet i regionen.
Som konsekvens av dette er arbeidet med å argumentere politisk for at Celsa Armeringsstål AS må vurderes i forhold til de samlede miljøavgifter og rammebetingelser de i dag har som konkurranseulempe. I dette arbeidet samarbeider de med flere for å fremme interessene til bedriften og for den kraftintensive industrien generelt, både på lokalt og nasjonalt nivå.
Bakgrunnen for endringen
I lang tid har vært klart at det norske kraftnettet er i stor endring i årene som kommer. Det skal foretas store investeringer i hele kraftnettsystemet, dels for styrking av forsyningssikkerheten i nettet, på grunn av vedtatte prosjekter for tilknytning til det europeiske strømnettet – mer kjent i samfunnsdebatten som utenlandskablene, samt på grunn av utbygging av fornybar kraft, med vindkraftverk, minikraftverk, med mer.
I mai 2014 forelå rapporten «Et bedre organisert strømnett». Her ble det gitt flere anbefalinger til endringer av strømnettet. Samtidig ble det så satt i gang arbeid med endringer i energiloven knyttet til gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke.
En viktig endring fra tidligere er at utbygging av ny fornybar kraft har vokst betydelig, og at det er forventet å øke ytterligere, som følge av El-sertifikatmarkedet. Dette gjør at det blir et stadig større innslag av uregulerbar elvekraft og vindkraft i nettet, og dette gir økte utfordringer for nettdriften når det skal mates inn. Behovet for balansering i nettet er derfor økt, og dermed blir betydningen av fleksibiliteten som store nettkunder tilbyr til systemet også sterkere fremhevet. Det er i første rekke kraftforedlende industri som bidrar til en jevn forbruksprofil og en effektiv nettutnyttelse. Industrien bidrar til å stabilisere kraftsystemet, noe som medfører reduserte systemkostnader og mindre behov for investeringer i nett i fremtiden.
Ny tariffmodell
Fra januar 2015 ble den nye prismodellen til Statnett innført. Her er det en egen tariffmodell for SFHB-bedrifter. (SFHB betyr bedrifter med stort forbruk og høy brukstid).
Den enkelte industribedrift har fått fastsatt sin tariff individuelt basert på bidraget den har til systemdriften. I de nye kriteriene for prissetting legges det vekt på nærhet til kraftproduksjon, om bedriften har høy brukstid, høyt og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor døgnet. Det betyr at den samlede forbruksprofilen i løpet av både døgnet, uka og året har betydning for nettariffen for den enkelte bedrift.
Myndighetene krever at alle kunder som er tilknyttet nettet skal bidra til å dekke kostnader i nettet. Det er gjort en inndeling i kundegrupper, og dette påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene. SFHB-bedrifter er en kundegruppe. Vanlig privatforbruk er en annen.
Det betyr at om en kundegruppe betaler mindre av nettkostnadene, så må en annen kundegruppe betale mer.
En konsekvens av dette var at enkelte bedrifter ble langt sterkere rammet enn andre, også innenfor de bedriftene som man kaller kraftforedlende industri. Vinnerne i den nye prismodellen ble i første rekke aluminiumsindustrien, i og med at de har et jevnt og høyt forbruk med høy brukstid gjennom hele året.
Bedrifter som Celsa Armeringsstål AS og Elkem AS Bremanger var blant de største taperne blant SFHB-bedriftene.
På Stortinget fremmet Arbeiderpartiets representanter i Energi- og miljøkomiteen saken i det som kalles et Dokument 8-forslag høsten 2014. De ønsket en enhetlig modell for fastsetting av tariffer for SFHB-bedrifter, for at dette kunne bidra til å øke forutsigbarheten for næringen. I sitt forslag la de vekt på den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning som et sentralt konkurransefortrinn for Norge, og som potensial for økt produksjon av kraftintensive varer og produkter. I forslaget pekte de spesielt på at satsing på grønne arbeidsplasser bør utgjøre et fundament i nærings- og klimapolitikken.
Forslaget vant ikke fram, og et viktig argument for flertallets nei til dette var at om alle kraftforedlende bedrifter skal ha en enhetlig tariffstruktur, så vil nettkostnaden for øvrige kundegrupper øke.