Roboten som ikke kan “fanges”
Forskere har utviklet en robot som korrigerer bevegelsene sine for å unngå sammenstøt med omgivelsene. Dette åpner for samspill mellom menneske og maskin.
2
Bilder
Forskeren fører hender og kropp tett inntil den oransje robotarmen, og endrer stadig bevegelsene for å få roboten til å kollidere med henne. Men den smyger seg unna hver gang. Foto: Werner Juvik.
Når man ikke trenger å være redd for at en robotarm skal kollidere med omgivelsene sine, utvides bruken og gir industrielle føringer.
SINTEF-forsker Marianne Bakken forteller om et nytt “hot” forskningsfelt i Europa kalt “samarbeidende roboter” Dette handler om lette robotarmer som i stadig større grad kan integreres i eksisterende produksjonssystemer.
– Robotene kommer ned i en vekt på noen kilo, er tryggere å jobbe med, og stopper på en forsiktig måte hvis de først kolliderer. Men slike robotarmer jobber i dag i blinde. De trenger å bli mer intelligente så de ikke kolliderer hele tiden, og det er her vi kan komme inn i bildet, sier hun.
– Ved at vi har koblet en sensor til roboten, har vi en trygg robot som “ser”. Og da kan kanskje roboter jobbe ved siden av menneskene – i stedet for å plasseres i bur.
Se video
Trenger ikke å tenke seg om
– Det startet med et generelt behov for raskere reaksjon i en robotarm. Vårt utgangspunkt var å hjelpe roboten til å se omgivelsene sine, forteller forsker Marianne Bakken ved SINTEF.
Dette ble til et 4-årig strategisk prosjekt på SINTEF IKT, og forskerne fikk blant annet midler til å ta i bruk en 3D-sensor koblet til roboten.
– Ved at vi har koblet en sensor til roboten, har vi en trygg robot som “ser”. Og da kan kanskje roboter jobbe ved siden av menneskene – i stedet for å plasseres i bur.
– Sensoren oppfatter objekter i rommet, sier Bakken. – Den registrerer hvor objekter befinner seg i forhold til robotarmen.
En robot er nemlig avhengig av å mates med databeregninger for å bestemme i hvilke retninger den skal bevege seg. I dette tilfellet produserer sensoren data som sendes til en pc. Her bearbeides de for så å sendes videre til robotarmen. SINTEF-forskerne har klart å få disse beregningene til å gå fort.
– Vi har klart å få til en oppdatering av bevegelsene hundre ganger i sekunder, forteller Bakken.
Tidligere trengtes det mange sekunder på å regne ut ny bevegelse, og roboten hadde kanskje allerede rukket å kollidere med omgivelsene sine. Nå behøver ikke roboten å stoppe opp og tenke seg om før en ny bevegelse er klar.
– Gjennom å kombinerer rask sensorteknologi med smarte algoritmer får vi til en konstant, sømløs manøver.
Veien videre
Forskningsmiljøet i Oslo har fått mye oppmerksomhet fra omverdenen rundt videoene de har laget og lagt ut på nettet av roboten. Forskerne har fått et generelt system de ønsker å bruke i flere prosjekter framover, og akkurat nå jobbes det med å selge inn ideen til industrien.
– Det er også mulig å bevege basen/sokkelen og forflytte roboten så den blir mer selvstendig. I framtiden kan man se for seg roboter som kjører rundt på arbeidsplassen og utfører et arbeid uten å kollidere med folk eller gjenstander, sier Marianne Bakken.
Vil du vite mer? Her finner du prosjektets egen webside .
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet SINTEF .