Ultrafint industristøv skal undersøkes
Tverrfaglig forskningsprosjekt skal sikre at smelteverks-operatører i minst mulig grad utsettes for bitte små luftbårne støvpartikler på jobben.
Metallurgi er en av disiplinene som er representert i det tverrfaglige industristøv-prosjektet. Her løfter to SINTEF-medarbeidere en glovarm smeltedigel ut av en laboratorieovn. Støv som ble dannet i digelen, er fanget opp av et filter, for så å bli analysert. Foto: SINTEF
– Det er aller første gang at arbeidshygienikere, arbeidsmedisinere, toksikologer, metallurgiforskere, fabrikkingeniører og eksperter på arbeidspsykologi går sammen om denne typen studier. Prosjektet har skapt internasjonal oppmerksomhet alt før det kom i gang, sier SINTEF-forsker Ida Kero, en av initiativtakerne til nybrottsarbeidet.
Biologiske studier
Kero, som selv er prosessmetallurg, forklarer at flere av prosesstrinnene i ferrolegerings-, silisium- og silisiumkarbidindustrien danner støv, og at noe av dette støvet er ultrafint.
I det nylig påbegynte prosjektet skal SINTEF og NTNU avdekke hvordan oksidstøv dannes. I tillegg skal forskere fra de to institusjonene karakterisere ultrafint støv fra ulike kilder.
Statens arbeidsmiljøinstitutt overtar ferdig karakterisert materiale og skal studere de biologiske effektene av ultrafint støv på menneskeceller i laboratorium.
Beskytter masker godt nok?
I tillegg skal Universitetssykehuset i Nord-Norge og St. Olavs Hospital undersøke hvor godt tradisjonelle ansiktsmasker beskytter mot ultrafint støv og studere psykologiske aspekter som påvirker bruk av masker i industrien.
– For industrien er dette et viktig prosjekt som skal sikre at vi ikke har noen ukjente helsemessige utfordringer forbundet med støv fra prosessene våre, sier seniormetallurg Birger Andresen ved Fesil Rana Metall AS, og legger til:
– I tilfelle vi skulle ha det, må vi finne ut av det og gjøre noe med det.
Mindre støv i framtida?
SINTEF og NTNUs del av studiene omfatter grunnleggende fysikk, kjemi og termodynamikk.
– Ved å forstå hvordan det ultrafine støvet dannes, kan vi i neste omgang, om ønskelig, tilpasse prosessene slik at de danner mindre støv, sier Ida Kero, til daglig forsker ved SINTEF Materialer og kjemi.
Spleiselag
Prosjektet gjennomføres av norske forsknings- og industrimiljøer i fellesskap og er delfinansiert av Forskningsrådets Nano 2021-program. På finansieringssiden samarbeider også industriselskapene Washington Mills, Saint Gobain, Elkem, Eramet Norway, Fesil Rana Metall, Glencore Manganese, Wacker og Finnfjord.
Prosjektleder er Gabriella Tranell ved NTNU, og varigheten er fire år. Dette er det første kompetanseprosjektet for næringslivet (KPN) som finansieres av Forskningsrådets program Nano 2021.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet SINTEF .