Hydro vil bygge teknologipilot på Karmøy
Hydro har fattet en formell byggebeslutning for den planlagte, fullskala teknologipiloten på Karmøy.
Foto: Hydro
Teknologipiloten ventes å starte produksjon i løpet av andre halvår 2017.
- Etter flere vellykkede forbedringsprogrammer vil det videre arbeidet for å forbedre vår posisjon på kostnadskurven i stadig større grad avhenge av evnen til å styrke vår stilling som bransjeleder på teknologi og innovasjon, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. - Teknologipiloten på Karmøy vil spille en svært viktig rolle når det gjelder å innfri denne ambisjonen, og sikre at det norske teknologimiljøet beholder sin globale lederposisjon på bærekraftig aluminiumproduksjon.
Hydros mål med pilotprosjektet er å industrialisere verdens mest klima- og energieffektive teknologi for aluminiumelektrolyse. Ambisjonen er å redusere energiforbruket med rundt 15 prosent per kilo aluminium produsert målt i forhold til verdensgjennomsnittet, og med de laveste CO2-utslippene i verden. I tillegg ventes det at implementeringen av teknologiske spinoff-effekter på eksisterende produksjonslinjer vil forbedre produktiviteten i nåværende primærproduksjon, noe som vil bidra til Hydros ambisjon om en ytterligere økning i årlig kapasitet på 200.000 tonn innen 2025.
Teknologipiloten er planlagt med en årlig produksjonskapasitet på om lag 75.000 tonn, og består av 48 celler med HAL4e-teknologi (12,3 kWh/kg) og 12 celler med HAL4e Ultra-teknologi (11,5-11,8 kWh/kg). De samlede kostnadene er beregnet til 4,3 milliarder kroner, og består av netto prosjektkostnader på 2,7 milliarder kroner og rundt 1,6 milliarder kroner i støtte fra Enova. Prosjektkostnadene er justert for inflasjon og valutakursutvikling siden investeringsbeslutningen ble kunngjort i februar 2015.
En totalløsning på kraft i Norge inkluderer nye konkurransedyktige kraftkontrakter for Hydros eksisterende portefølje og for Karmøy-piloten, og avklaring fra norske myndigheter vedrørende industrielt eierskap til kraft innenfor nåværende konsolideringsmodell. Dette vil gjøre det mulig for private minoritetsaksjonærer i kraftproduksjonsselskaper å ta ut utbytte i form av fysisk kraft i stedet for kun å motta økonomisk utbytte.
Hydros investering i teknologipiloten på Karmøy er den største enkeltinvesteringen i norsk fastlandsindustri utenom olje og gass siden Hydro utvidet aluminiumverket på Sunndalsøra i 2002-2004.