6000 brønner på norsk sokkel
I slutten av mars ble brønn nummer 6000 registrert som ferdigstilt på Oljedirektoratets Faktasider.
Alle undersøkelses- og produksjonsbrønner som er boret på norsk sokkel siden 1966 er registrert på faktasidene med brønnbanebenevnelse og brønn-ID. Det er på denne oversikten Troll-brønnen har tikket inn som nummer 6000. Vitenskapelige brønner og grunne boringer er ikke med på denne lista.
I ODs steinlager er det prøver fra borekjerner og kaks fra så godt som alle letebrønner som er boret, i tillegg finnes alle kjerner og mye borekaks fra samtlige produserende felt. Alt dette er tilgjengelig for allmennheten. Det samme er informasjon om for eksempel trykk, temperatur, porøsitet og permeabilitet i brønnene.
«Selskapene skal ikke konkurrere om rådata. Alle skal ha tilgang til grunnleggende geologiske data og heller konkurrere om å utarbeide den beste tolkningen,» konstaterer Robert Williams, geolog og koordinator for Steinlageret.
Nå er det ikke folk flest som valfarter til Steinlageret. De fleste som søker om å komme på besøk jobber i konsulent- eller oljeselskap. Mange kommer for å studere utsnitt av borekjerner, ofte i forbindelse med søknader til Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) eller ordinære konsesjonsrunder. I dag er det seks ukers ventetid for slike besøk.
«Etter at Johan Sverdrup (tidligere Aldous/Avaldsnes) ble påvist i 2010, var det for eksempel stor rift om å undersøke kjerner fra funnbrønnen,» opplyser dataforvalter Per Henning Sæle i OD.
Andre vil mer enn å bare se, de vil ha fysiske prøver fra væsker, borekaks eller kjerner. De må sende en godt begrunnet søknad med en prosjektbeskrivelse, problemstilling, hva de skal bruke tolkningen til og hvor mye materiale de mener de trenger.
«ODs frigivningskomite, som består av fire geologer, vurderer søknader hver uke, også hvor mye materiale søkeren skal få. Det er vanligvis ikke snakk om mange grammene,» sier Robert Williams.
Mens kjerner og fysiske prøver havner på lager, registreres nøkkeldata som legges ut på faktasidene. Rapporter og logger legges inn i Diskos-databasen, som er et nasjonalt datalager for lete- og utvinningsinformasjon fra norsk sokkel. Diskos-gruppen teller i dag over 50 medlemmer (oljeselskap). I tillegg har Diskos over 20 assosierte medlemmer (ikke-oljeselskap og norske universiteter).