Historisk satsing på sjøtransport
I kommende transportplan får Kystverket midler til å fjerne hele vedlikeholdsetterslepet på lykter og sjømerker. Det satses mer på teknologi og digitalisering, og det legges til rette for å få mer godstransport over på sjøveien. Og endelig skal Stad skipstunnel bygges!
– Dette er en god transportplan for kysten og Kystverket. Vi får økte rammer til å ruste opp eksisterende infrastruktur, samtidig som vi gjennom nyinvesteringer og moderne teknologi er foroverlente og forbereder oss på en ny tid for sjøtransporten, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.
Tidligere transportplaner har gått over 10 år. Nå har regjeringen utvidet planperioden til 12 år, og har delt perioden inn i to seksårsperioder.
Vedlikeholdsetterslepet fjernes
Kystverket har i dag et vedlikeholdsetterslep på navigasjonsinstallasjoner (fyr, lykter, sjømerker), bygninger og moloer/kaianlegg. I transportplanen legges det opp til at etterslepet på navigasjonsinfrastrukturen fjernes i første del av planperioden, mens vesentlige deler av vedlikeholdsetterslepet på moloer og kaier dekkes inn i løpet av 12-årsperioden.
– Dette er en etterlengtet satsing. Vi får betydelige midler til å fornye og modernisere den maritime infrastrukturen, slik at vi for eksempel kan bytte ut gamle lys og merker med mer moderne og miljøvennlige løsninger med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov, sier Slotsvik.
Stimulerer til mer sjøtransport
Sjøtransport er den transportformen som gir lavest kostnader for samfunnet. Spesielt er transport- og miljøgevinstene store. Regjeringen ønsker derfor at mer gods overføres fra vei til sjø.
– Sjøtransporten har en markedsandel på ¾-deler av alt transportarbeid. Nesten 80 prosent av volumet på sjø er bulktransport. Det er spesielt på lange transporter over 500 kilometer at sjøtransporten har sine klare fortrinn. At sjøtransport i tillegg er den minst samfunnsmessig belastende transportformen skal utnyttes videre, forteller Slotsvik.
For å styrke sjøtransporten har Regjeringen tidligere opprettet tilskuddsordninger for overføring av gods (2017) og for havnesamarbeid (2015). Disse tilskuddsordningene styrkes i den nye transportplanen. I tillegg etableres det en ny tilskuddsordning for investeringer i havner, som skal bidra til å utvikle effektive og miljøvennlige havner.
– Sjøtransportens konkurranseevne avhenger ikke bare av sjøtransportens effektivitet, men i betydelig grad også av effektiviteten i havnene. Det vil være nyttig med en støtteordning som bedrer infrastrukturen i havnene, både i forhold til effektivitet, men som også tilrettelegger for implementering av mer klima- og miljøvennlige løsninger, sier kystdirektøren.
Tilskudd til fiskerihavner blir videreført med 60 millioner kroner per år i planperioden.
Styrker sikkerheten til sjøs
For å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået innen sjøtransporten, håndtere forventet trafikkøkning og unngå akutt forurensning, legger transportplanen opp til å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene og bygge ut den maritime trafikkovervåkningen rundt Svalbard gjennom landbaserte AIS-basestasjoner.
Samtidig vil Kystverket fortsette samarbeidet med Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt om å videreutvikle de norske havovervåkingssatellittene.
Digitalisering og ITS
Kystverket er allerede kommet langt med å modernisere flere av de forebyggende sjøsikkerhetstjenestene ved å ta i bruk digital teknologi. Ett av elementene i dette er utveksling av digital informasjon mellom skipene og tjenesteleverandører på land. Det legges opp til en vesentlig satsing på videreutvikling av slike ITS-tjenester (intelligente transportsystemer) i planperioden. Satsingen medfører behov for midler innenfor både utvikling, drift og investeringer.
I 2016 omkom 27 personer i fritidsbåtulykker. I tråd med nullvisjonen vil Regjeringen redusere risikoen forbundet med bruk av fritidsbåter. Økt satsing på holdningsskapende arbeid og egne seilingsleder for fritidsfartøy, er to av tiltakene som skisseres i transportplanen.
Endelig skipstunnel
– Jeg er spesielt fornøyd med at Stad skipstunnel er kommet på «sikker plass» i første planperiode. Dette blir et spektakulært prosjekt, men først og fremst er det et sjøsikkerhetsprosjekt, som vil redusere ulykkesrisikoen og forbedre seilingsforholda og regulariteten langs kysten. Prosjektet har vært etterlengta i kyst-Norge, og vi gleder oss til å bygge verdens første skipstunnel, sier kystdirektør Slotsvik.
Det er satt av 1,5 milliarder kroner til Stad skipstunnel i første seksårsperiode og 1,2 milliarder kroner i andre periode.
Andre store prosjekter som Regjeringen legger opp til å få gjennomført i planperioden er blant annet havne- og farledsprosjektet Longyearbyen, Andenes fiskerihavn, Borg havn del I og II og Værøy fiskerihavn. De tre første er planlagt igangsatt i første seksårsperiode.
Konkretiseres gjennom handlingsplan
Kystverket går nå i gang med å utarbeide et handlingsprogram. Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets ansvar og tiltak i «Stortingsmelding nr. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029». Programmet viser hvordan Kystverket skal nå målene i NTP.
– Transportplanen skisserer en økt satsing på sjøtransport og sjøsikkerhet. Kystverket er klar til å ta over stafettpinnen og omsette de politiske intensjonene til stor samfunnsøkonomisk nytte. Vi vil fortsette å arbeide hardt for en sikker, effektiv og ren kyst, fastslår kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.