Dobler ressursanslaget for Barentshavet
De uoppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet er dobbelt så store som tidligere antatt. Det viser Oljedirektoratets nye beregninger.
Andelen uoppdagede ressurser i Barentshavet er dermed oppjustert fra 50 til nesten 65 prosent av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel.
Ressursene i det nye området er anslått til 1,4 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det er like stort som 14 Johan Castberg-felt, og mer enn fem ganger Snøhvit-feltet.
– Tallet er naturligvis usikkert. Det kan vise seg å være lavere eller det kan være mye høyere, sier oljedirektør Bente Nyland, og legger til at om lag 60 prosent av ressursene trolig er væske, og resten gass.
De forventede totale ressursene er omtrent like store i den kartlagte delen av Barentshavet nord som i Barentshavet sør, men den nordlige delen er bare halvparten så stor som den sørlige.
– Det vil si at det kartlagte arealet i nord har omtrent dobbelt så stort ressurspotensial per kvadratkilometer som Barentshavet sør, påpeker Nyland.
Siden 2012 har OD på oppdrag fra Stortinget arbeidet med å kartlegge det norske havområdet i den østlige delen av Barentshavet nord. Området er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.
Det oppdaterte kartet over det nordlige Barentshavet viser et spennende landskap som består av bassenger, plattformer og høyder. Fra et geologisk synspunkt er det høydedragene som ifølge Nyland er mest interessante. Gode eksempler er Utsirahøgda i Nordsjøen og Lopphøgda i Barentshavet sør. På Utsirahøgda ligger Johan Sverdrup og flere andre felt, og på Lopphøgda er det så langt funnet olje i Alta og Gohta-prospektene.
– I den nordlige delen av Barentshavet er det særlig Storbankhøgda, Sentralbankhøgda og Kong Karl-plattformen vi anser som lovende, sier oljedirektøren til slutt.