Venter leterekord i Barentshavet
Oljedirektoratet venter ny rekord i antall letebrønner i Barentshavet i år. 15 brønner er planlagt boret, to flere enn i toppåret 2014.
Bente Nyland.
En viktig milepæl i 2017 blir å avdekke potensialet for å finne olje og gass i Barentshavet sørøst – et nyåpnet område som ble tildelt i 23 konsesjonsrunde og hvor det ennå ikke er boret letebrønner. Ifølge Nyland er det her det er størst mulighet for å gjøre store funn.
I sommer skal Statoil bore den første undersøkelsesbrønnen nordøst i området, og denne brønnen blir svært viktig i arbeidet med å kartlegge geologien i denne delen av Barentshavet.
– Brønnen vil kunne bekrefte om det er petroleum i området, og vil gi oss uvurderlig kunnskap om undergrunnen, sa oljedirektøren.
Statoil skal i tillegg bore fem/seks undersøkelsesbrønner i Barentshavet. Lundin planlegger dessuten å bore to nye undersøkelsesbrønner og flere avgrensningsbrønner i Alta/Gohta-området. Lundin har allerede gjort et olje- og gassfunn i Barentshavet i år. Det har fått navnet Filicudi, og er beregnet å inneholde mellom 5,5 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.
Per i dag er tre nye felt planlagt bygget ut i Barentshavet: Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting. Utbyggingsplanen for Johan Castberg er ventet innlevert i slutten av året, og produksjonen er planlagt å starte i 2022.
På Goliat-feltet planlegger operatøren Eni sammen med Statoil å begynne å produsere fra Snadd-formasjonen i løpet av året. Snadd har økt oljereservene på Goliat med 1,2 millioner standard kubikkmeter (7,5 millioner fat), noe Nyland var godt fornøyd med.
– Samtidig forventer vi at det blir boret flere brønner på Goliat som kan bidra til å øke utvinningen fra feltet enda mer, sa hun.
På Snøhvit skal Askeladd-funnet – som ble gjort i 1981 – bygges ut i 2020-2021. Dette bidrar til å opprettholde produksjonen på feltet i mange år framover.
Barentshavet har i dag få innretninger og rørledninger, og de fleste olje- og gassforekomstene som er påvist ligger langt fra land. Det betyr at funnene må være større enn i Nordsjøen og Norskehavet, eller de må samordnes for at de skal lønne seg å bygge ut.
– Hvis selskapene går sammen om å finne gode transport- og utbyggingsløsninger i området, kan terskelen for å bygge ut funn i Barentshavet bli mye lavere, sa Bente Nyland.
Hun trakk fram Barents Sea Oil Infrastructure, et prosjekt hvor flere selskaper ser på mulighetene for å bygge en felles oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune, som et godt initiativ.
– Dette kan både bidra til reduserte transportkostnader for selskapene og skape aktivitet i Finnmark, sa Nyland.