Asiatiske verft 75 prosent dyrere
Plattformdekk bygget i Asia har kostet 75 prosent mer enn dekk bygget i Norge. Det ga en samlet ekstrakostnad på 70 milliarder kroner, mener konsulentfirmaet Rystad.
Asiatiske verft er betraktelig dyrere enn deres norske konkurrenter, viser en fersk rapport fra Rystad Energy. Bildet viser Statoils Aasta-Hansteen-plattformdekk Foto: Eva Sleire, Statoil
Fra 2009 til 2013 tildelte oljeselskaper i Norge 11 plattformkontrakter. Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør Korea og Singapore. Begrunnelsen for tildeling til asiatiske verft var at kontraktsprisen var 25 prosent lavere.
Billigere eller urealistisk lave?
Den gjengse forklaringen har vært at asiatiske verft har stukket av med flere kontrakter fordi de kunne gjøre jobben billigere og fordi norske verft manglet kapasitet. Andre derimot mente at prisene var urealistisk lave og at kvaliteten var for dårlig.
Oslo-baserte Rystad Energy har i dag ferdigstilt en ny rapport som gjennomgår hva som faktisk har skjedd siden tildelingene, skriver e24 videre.
– De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter er anslått til 70 milliarder kroner, poengterer Jarand Rystad og Magnus Kjemphol Lohne i Rystad Energy i rapporten.
Forsinket produksjon kostet skjorta
Av de 75 prosentene økte kostnader skyldes:
• 22 prosent kostnadsoverskridelse
• 42 prosent verditap på grunn av forsinkelser og lengre gjennomføringstid
• 11 prosent produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket.
– Det har blitt en kostbar affære for oljeselskapene å lære opp asiatiske verft til å levere det som kreves for norsk sokkel, mener Magnus Kjemphol Lohne.
Feltene som Rystad Energy har sett, på er Gina Krog, Valemon, Knarr, Goliat, Ivar Aasen, Martin Linge og Aasta Hansteen, mens prosjektene fra norske verft inkluderer Edvard Grieg, Eldfisk 2, Gudrun og Ekofisk Sør.
Betraktelig lengre leveringstid
Norske verft skal i snitt ha brukt 41,7 måneder fra innlevering av utbyggingssøknad til oppstart av feltet, mens deres asiatiske konkurrenter trengte langt mer tid - 58,4 måneder i snitt. Dette i seg selv gir et nåverditap på om lag 21 milliarder kroner, ifølge Rystad Energys analyser.