Na styres Valemon fra land
I dag ble åpningen av kontrollrommet for Valemon markert på Sandsli i Bergen. Plattformen blir den første i Statoils portefølje som fjernstyres fra land.
2
Bilder
Valemon-plattformen er designet og bygget for fjernstyring fra land. Foto: Harald Pettersen/Statoil
Designet for fjernstyring
Valemon er designet og bygget for en slik fjernstyring. Statoil har i dag ingen andre lignende plattformer, men at dette i framtiden kan bli løsningen for flere slike mindre og mellomstore plattformer, er der liten tvil om. Da vil fjernstyring være en viktig byggekloss.
– Hovedtyngden av vår produksjon vil fortsatt foregå på store, bemannede plattformer, som Aasta Hansteen og Johan Sverdrup-plattformen, men for litt mindre plattformer og felt vil det absolutt være aktuelt med fjernstyring fra land, understreker Nakken.
Fakta om Valemon
- I 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
- Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
- Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
- Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
- Stålunderstell og boligkvarter er bygget i Nederland.
- Plattformdekket er bygget i Sør-Korea, og mesteparten av de mekaniske utstyrspakkene om bord kommer fra Norge.
- Plattformen har 40 lugarer. Fra årsskiftet av vil den normalt være ubemannet og styrt fra land.
- Kraft fra naboplattformen Kvitebjørn gir lave CO2-utslipp.
- Investeringer i Valemon feltutbygging per 2015: 22,6 milliarder kroner.
- Forventet levetid per i dag er fram til 2023.
- Lisenseiere på Valemon: Statoil (operatør) 53,77 prosent, Petoro 30 prosent, Centrica 13 prosent, Shell 3,23 prosent.
- Det produseres rundt 60.000 fat med gass og kondensat fra Valemon – i døgnet.