Historisk rettssak
Miljøbevegelsen hevder at oljevirksomheten i Barentshavet bryter med grunnloven og tar norsk oljepolitikk til retten.
Flyteriggen Songa Enabler er på plass i Barentshavet for å bore letebrønner for Statoil. Riggen tilhører Songa Offshore. Foto: NTB Scanpix
- Tildelingen bryter grunnloven
– Vi mener at staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse. Vi mener derfor tildelingen er et brudd på grunnlovens krav om at staten skal sikre et godt miljø for framtidige generasjoner, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace.
Sammen med Natur og Ungdom, og med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har Greenpeace anlagt sak mot staten for brudd på grunnlovens paragraf 112. Den slår fast at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen - og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever dessuten at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
Ugyldig tildeling av utvinningstillatelser?
Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for leting etter olje i Barentshavet, bryter med dette.
– Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, sier Gulowsen til NTB, og viser til at tildelingen åpnet opp et helt nytt område for oljevirksomhet.
– Dette er første gang miljøparagrafen blir prøvd i retten, så saken vil være med på å definere innholdet i paragrafen, påpeker Greenpeace-mannen.
– Ikke forbudt å skade miljøet
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser alle påstander.
- Grunnloven forbyr ikke vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, argumenterer Sejersted.
Riksadvokaten viser til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser.
Vidtrekkende konsekvenser
Dersom miljøbevegelsen vinner fram, vil det kunne ramme vedtak på mange områder som isolert sett vil kunne føre til utslipp av klimagasser.
Sejersted viser også til at det pågår løpende politisk debatt om letevirksomheten og mener det er et sterkt argument mot at domstolen skal overprøve tildelingene i konsesjonsrunden.
Mindre politisk handlingsrom
Dersom Oslo tingrett, og i siste instans Høyesterett, skulle slå fast at miljøparagrafen skal forstås slik miljøvernerne krever, vil det innskrenke hva politikerne kan gjøre, vedgår Gulowsen.
Men han påpeker at Stortinget selv har vedtatt og skjerpet miljøparagrafen og at den stiller krav til både å informere om planlagte miljøinngrep og avstå fra miljøskadelige vedtak.
– Disse rettighetene kan håndheves i domstolene, sier han.
Rettssaken i Oslo tingrett varer fram til 22. november.
LES OGSÅ hva Teknisk Ukeblad skriver om den kommende rettssaken.
Du vil vite mer? Da kan dette hjelpe: Oljemotstanderne har tunge tiår i vente