Vinn-vinn ved ombruk av stål
Ombruk av stålkonstruksjoner kan gi lokale jobber og drastiske kutt i utslipp av klimagasser. Og det kan være god butikk.
2
Bilder
En omfattende rapport viser at ombruk av stål kan gi både lavere kostnader, nye arbeidsplasser og betydelig lavere klimautslipp. Foto: Norsk Stålforbund
– Hvert år river vi 20.000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, må vi få en radikal endring her, understreker Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund.
Nesten ikke ombruk
I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig og gjenvunnet stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO2-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige. Ombruk av stål forekommer nesten ikke.
Sparer store summer
For snart tre år siden mottok Norsk Stålforbund 480.000 kroner i støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram . Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA), i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Kan være svært lønnsomt
Stålprosjektet har nå resultert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for ombruk av stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten presenterer flere utregninger som viser at ombruk kan være svært lønnsomt.
Halverer prisen
– Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, mener Kilvær.
Kan skape ny yrkesgruppe
Han anser de fire til fem millioner bygningene i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte disse ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige, etter endt levetid, kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.
Demontering framfor riving
– Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, er Kilvær overbevist om.
Rydder hindringer av veien
Prosjektet har også identifisert en rekke utfordringer som må overkommes dersom ombruk av stål skal bli vanlig når nye bygg skal reises i fremtiden.
Flere av disse hindringene, blant annet en byggestandard som skapte forvirring om lovligheten i å bruke eldre stål om igjen, er allerede ryddet av veien.
Oversikt over ståltyper
– Vi avdekket også behovet for en komplett oversikt over ståltyper som har blitt brukt i Norge etter krigen. Den har vi nå laget. I tillegg har vi utarbeidet testprosedyrer for å dokumentere stålets egenskaper. Vår prosedyre gir sikrere dokumentasjon enn den som følger med stål fra verk. Nå ser vi på muligheten for å etablere en samlende markedsplass for brukte stålkonstruksjoner på nett, utdyper Kilvær.
Han understreker at dette innovasjonsprosjektet ikke ville latt seg realisere uten støtten fra DIP.
Registrerer stor interesse
Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har jobbet sammen med Norsk Stålforbund i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Hun har koordinert alle prosessene og hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen.
I den forbindelse har hun foretatt en rekke intervjuer med brukere og interessenter.
Mange kommersielle muligheter
– Vi har avdekket en rekke kommersielle muligheter for ombruk. I løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre, gjerne gjennom flere pilotprosjekter, slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, oppfordrer Eva Widenoja.
Rapporten kan du laste ned her.
Les også: Brukt stål kan bli butikk
Og her kan du lese mer om Stålforbundets prosjekt.