Duket for nytt rekordtall fra oljefondet
Oljefondet holder seg fortsatt over 8.000 milliarder kroner i verdi, men de siste ukene har vist hvor utsatt fondet er for opp- og nedturer på verdens børser.
Gjennom desember i fjor vokste fondet nemlig til over 8.600 milliarder kroner, ifølge E24. To måneder senere vaker fondets markedsverdi et sted mellom 8.100 og 8.200 milliarder kroner.
1.000 milliarder
– Både avkastning og valutakurs varierer over tid. De siste årene har vi særlig tjent godt på høyere aksjepriser. Men det betyr også at vi må være forberedt på at fondet kan tape verdier når markedene snur, sa Olsen i årstalen han holdt midtveis i februar.
Og fordi oljefondet er blitt så stort, er vi enda mer sårbare for svingninger enn tidligere. Olsen illustrerte dette ved å vise til oljefondets negative avkastning i 2011, som var preget av gjeldskrise og urolige finansmarkeder. Det førte til tapte verdier tilsvarende 15 prosent av den samlede verdiskapningen i Fastlands-Norge det året.
– Med dagens størrelse og sammensetning ville en avkastning som i 2011, gitt et tap på nesten 1.000 milliarder kroner, eller nær 35 prosent av BNP for Fastlands-Norge, sa sentralbanksjefen.
Gullalderen over
Årsrapporten for oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland, som er det formelle navnet – ble i 2016 gjort opp med en verdi på 7.510 milliarder kroner.
Etter en formidabel avkastning de fem foregående årene kikket oljefondets sjef Yngve Slyngstad samtidig inn i glasskulen og slo fast at fondets gullalder trolig er over:
– Dette var et bedre år enn det vi må være forberedt på og forvente i årene fremover, sa han da 2016-tallene ble lagt fram for ett år siden.
Handlefrihet minsker
Det første innskuddet i oljefondet kom i 1996 og lød på knappe 2 milliarder kroner. Nå er fondets verdier vokst til nær tre ganger BNP for Fastlands-Norge. Det har både gitt en helt unik handlefrihet for politikerne og sikret fremtidige pensjonsutgifter.
Sentralbanksjefen er imidlertid tydelig på at politikerne ikke bør lene seg for tungt på oljefondet når kommende statsbudsjetter skal fremforhandles.
– Fremover vil bevegelser i internasjonale kapitalmarkeder være den største kilden til at fondet varierer, og tidvis i negativ retning. Den faktiske innretningen av budsjettpolitikken må ta høyde for denne usikkerheten, lød oppfordringen til de folkevalgte i Olsens årstale.
Han la til at tapene etter eurokrisen raskt ble reversert gjennom flere gode år, og understreket advarselen:
– Vi kan ikke belage oss på at denne historien alltid vil gjenta seg.