Kan tape milliarder på Aasta Hansteen
I en ny beregning av lønnsomheten for gassplattformen Aasta Hansteen kommer Verdens naturfond (WWF) fram til at staten kan ende med milliardtap.
I sin nye beregning kommer WWF fram til det stikk motsatte, skriver Dagbladet. Dersom gassprisen holder seg uendret fram mot 2027, vil staten ha tapt 8,4 milliarder kroner på utbyggingen, ifølge WWF.
Annet regnestykke
Forskjellen på beregningene er at WWF har regnet inn effektene av skattesystemet, andelen av letekostnadene som blir dekket av staten, og at utbyggingen har blitt flere milliarder kroner dyrere enn antatt, hevder organisasjonen selv.
WWF har også sett på hva gasskontrakter fire år fram i tid handles for på gassbørsen Pegas og hvilke framtidige gasspriser regjeringen nylig la til grunn i revidert nasjonalbudsjett.
– Vi kommer nok til å være mot både denne og andre olje- og gassutbygginger uavhengig av økonomi, fordi vi må la mye olje og gass ligge. Men hvis det i tillegg er sånn at vi som stat ikke tjener penger på det, bør det få helt andre miljøer til å være bekymret, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF til Dagbladet.
Sender brev
Onsdag sendte den tidligere SV-toppen og miljøvernministeren på vegne av WWF et brev til finansminister Siv Jensen om saken. Der ber han om at Finansdepartementet går inn i Aasta Hansteen-feltet og nye felt på sokkelen for å gjøre egne beregninger for statens inntekter.
– Det er en utfordring både for Norges økonomi, og i sin konsekvens for klimaet på planeten vår, at politikken som føres bygger opp under aktivitet som kan være ulønnsom for staten, men lønnsom for oljeselskapene, framholder Solhjell i brevet.
WWF ber også om at departementet utarbeider økonomiske klimarisikoanalyser for alle nye norske petroleumsinvesteringer som er så store at de må gjennom Stortinget.
Vil bygge videre
Ifølge Olje- og energidepartementet viste lønnsomhetsvurderingen som lå til grunn for oljeselskapenes beslutning om å bygge ut Hansteen-feltet i 2012, at feltet kunne bli ulønnsomt før skatt ved eksempelvis vesentlig lavere gasspriser enn det som lå til grunn for selskapenes investeringsbeslutning.
– Spørsmålet i dag er ikke å reversere utbyggingsbeslutningen, men å bygge videre på de allerede gjennomførte investeringene. Hva avkastningen faktisk blir for Hansteen-feltet, avhenger av gjennomføringen av prosjektet, hvilke ressurser som blir produsert og endringer i eksterne faktorer, herunder olje- og gassprisen. Resultatet er ikke kjent før feltet er ferdig med å produsere og stengt ned, sier politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i departementet.
SVs Lars Haltbrekken har stilt olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) skriftlig spørsmål om lønnsomheten ved Aasta Hansteen, men svaret fra statsråden hadde onsdag ennå ikke kommet.