Verdens første selv-seilende skip - i Telemark
«Yara Birkeland» – oppkalt selskapet som eier skipet og den norske oppfinneren Kristian Birkeland – skal uten mannskap om bord og med null utslipp, seile mellom havner i Telemark og Vestfold, skriver forskning.no.
Forskning.no: I 2020 får trolig det første autonome skipet i verden vann under kjølen. Mennesker erstattes av datamaskiner, GPS, radar, kameraer og sensorer. Skipet skal gå mellom havner i Telemark og Vestfold. Bilde: Yara
Containerskipet blir elektrisk drevet av batterier og er tenkt å erstatte 40 000 turer med dieseldrevne lastebiler gjennom Porsgrunn hvert år.
Lasting og lossing uten mennesker
Skipet skal på hver tur transportere 100 containere med gjødsel fra Yara sitt produksjonsanlegg på Herøya, til containerhavnene i Brevik og Larvik. Herfra skiper Yara ut gjødsel til hele verden. «Yara Birkeland» skal ikke bare styre klar av andre skip, men også legge til land helt på egenhånd. Også fortøyningen til land skal skipet ta hånd om på egenhånd
I tillegg skal lasting og lossing av skipet skje automatisk. «Yara Birkeland» kommer til å koste tre ganger så mye som et tilsvarende konvensjonelt containerskip. Men uten behov for mannskap og med billig elektrisk drivstoff, mener Yara det kan bli mulig å kutte skipets årlige driftskostnader med 90 prosent. Slik skal investeringen spares inn.
I drift fra 2020
Arbeidet med å bygge et skip som dette har vist seg noe mer komplisert enn konstruktøren Kongsberg Maritime tenkte seg. Målet er nå å sette i gang tester av det ferdige skipet neste år. Da skal det være mannskap om bord, på en mannskapsbro som senere blir fjernet. Endelig mål er å ha skipet i autonom drift innen 2020.
Det er nå hard konkurranse mellom aktører i flere land om å bli først og best på autonome skip. Norge og Kongsberg Maritime ligger langt framme og er kanskje verdensledende. Også virksomheter i Finland ligger langt framme. Men flere andre selskaper, som den britiske leverandøren av skipsutstyr, Rolls-Royce, satser mye på å utvikle lignende teknologi.
Les resten på forskning.no