- Norske verft er svært tilpasningsdyktige
Ordene tilhører adm. dir. Asle B. Strønen i Norske Skipsverft. Organisasjonen som organiserer flere av verftene her i landet, og som etter oljekrisen har klart å omstille seg – eller være kontinuerlig markedstilpasningsdyktrige – som Strønen kaller det.
- Flere av de norske verftene er svært innovative, og ser muligheter – framfor begrensninger når markedet endrer seg. Mange verft har måttet finne nye markeder å bygge båter i etter oljekrisen. Ved flere av verftene finner vi svært innovative miljøer som tiltrekker seg nye segmenter og markeder. Ta Aas Mek. Verksted som et eksempel. De ikke bare bygger skipene, de designer dem også, og har funnet sin nisje i avanserte brønnbåter. De er verdensledende innen sitt fagfelt, sier Strønen. Han trekker også fram Fitjar Mekaniske Verksted som et verft som tenker nytt og har klart å markedstilpasse seg svært godt. Fitjar er ett av få norske verft som også bygger skrog – noe som i de fleste tilfeller skjer i utlandet.
- Norske verft har tett dialog med rederiene om hva som rører seg i markedet – både nasjonalt og internasjonalt. Det gjør at verftene ligger langt framme, fortsetter Strønen.
I løpet av sommeren har norske skipsbyggerier skaffet seg kontrakter for ca. 15 milliarder kroner. I inneværende år har verftene nybyggkontrakter for 22 milliarder kroner fordelt på 40 nybyggkontrakter.
Strønen mener at vi i dag både har en næringsvennlig regjering og et næringsvennlig storting. Han trekker spesielt fram den nye skipsfinansieringsordningen som trådte i kraft i sommer, og som allerede har fått en del søknader på bordet. Strønen sier at regjeringens næringspolitikk også må ses som distriktspolitikk, da verftene er typiske distriktsarbeidsplasser.
- Flere av verftene er hjørnesteinsbedrifter i sine kommuner, og i en kommune som Vestnes, hvor tre store verft ligger, er det klart at verftsindustrien er en avgjørende faktor for lokalsamfunnene. Tidligere lå ofte verftene i de store byene, i dag ligger de i distriktene, sier Strønen.
Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft jobber også for at norsk verftsindustri skal ha de samme rammevilkårene som sine internasjonale konkurrenter. Den ferske Skipsordningen er et slik redskap, samtidig som organisasjonen frykter at den spanske tax lease-ordningen er konkurransevridende. Strønen sier at organisasjonen har nær kommunikasjon med Næringsdepartementet når det gjelder rammevilkår og opplever at myndighetene ønsker å gi verftene de riktige verktøyene i så henseende.
- Mange norske skip bygges helt eller delvis i Tyrkia. Hvordan ser du på situasjonen i Tyrkia etter at handelskrigen med USA er trappet opp?
- Vi registrerer at det er økonomisk usikkerhet i landet, Og vi er urolig for hvordan tyrkisk industri vil se ut i framtiden, svarer Strønen diplomatisk.
Cruise-bransjen er en næring i vekst, og som flere norske verft har begynt å snuse på. I Norge er det i utgangspunktet tre verft som har satset på bygging av cruisebåter: Ulstein, Vard og Kleven.
- Det er komplekst å bygge cruiseskip. Det kreves flere ansatte til å bygge slike fartøy. Det er omfattende utrustning på slike skip, sier den administrerende direktøren i Norske Skipsverft. Han ønsker å poengtere at verdien på cruise-kontraktene er svært høye, men at i antall skip er det ikke så mange. Han ser også at det er en boom i bygging av ferjer.
- Her opplever vi at myndighetene setter strenge miljøkrav. Det er positivt. Vår næring må være en del av det grønne skiftet og bærekraft er svært viktig for oss, sier han.
- Vårt omdømme er knyttet opp til rene hav og bærekraft.
- Nylig ble forskningsskipet Kronprins Haakon sendt ut på sitt første tokt etter å ha blitt bygget i utlandet. Hva tenker du om det?
- Ja, vi registrerte dette. Samtidig måtte jo noe av arbeidet ferdiggjøres i Norge før skipet ble seilingsklart. Vi registrerer også at andre land er langt mer tilbøyelig til å la sin nasjonale verftsindustri bygge statlig initierte skipsprosjekter, avslutter Asle B. Strønen.