Store utfordringer i å nå 1,5 gradersmålet
Det sa Arne Lind fra Institutt for energiteknikk (IFE) da han innledet på et seminar om bærekraft i Subsea Valley torsdag. Lind gikk gjennom hva som må til for at Norge og verden må gjøre for å kunne nå målene som ble satt i Paris-avtalen fra 2015 om en maks temperaturøkning på 1,5 grad.
Siden Paris-avtalen er det ifølge Lind kommet to urovekkende rapporter om klimaendringene; det internasjonale energibyråets World Energy Outlook (WEO) og den siste fra rapporten fra IPPC. Med bakgrunn i disse rapportene mener Lind at verden fortsatt har en svært langt lang vei å gå for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad.
- Det er foruroligende at vi allerede har økt den globale temperaturen med 1 grad. Fortsetter vi som nå, vil vi ha økt klodens temperatur med 1,5 grader allerede i 2040. Det betyr at vi må gjøre noe – nå! Vi må ha en rask reduksjon i CO2-utslippene. Dette må nå sitt høyeste nivå allerede i 2020 om vi skal nå målet, sa han.
LANG VEI Å GÅ: - Vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå Paris-avtalens mål om en global temperaturøkning på maks 1,5 grad, sa IFE-forsker Arne Lind under seminar om bærekraft i Subsea Valley torsdag.
IFE-forskeren sa at for første gang har ikke WEO-rapporten bare bærekraft som et mål, men at den også beskriver at endringer som må til for å at man skal oppfylle kravene i Paris-avtalen. Og skal man nå målet, må verden forbruke langt mindre energi enn tidligere.
Arne Lind listet opp på noen felter hvor status er i forhold til 1,5 gradersmålet: -Fornybar energi: Den eneste sektoren man er «på track» i forhold til målsetningene.
-Energi: Mye mer må gjøres for å nå målene
-Kull: Mye må gjøres for å nå målene
-Fossilt drivstoff: Mye må gjøres for å nå målene
-Metan-utslipp fra olje- og gass-sektoren: Utslippene har økt med 2 prosent siden 2015.
Konklusjonenen til IFE-forskeren var klar:
- Vi går fortsatt i feil retning. Vi er på vei mot mot 1,5 grader allerede i 2040. Det er stor forskjell i konsekvenser på 1,5 og 2 grader. Dagens politikk er ikke sterk nok – mye mer må til. Vi er «på track» når det gjelder fornybar energi.
- I Norge må vi gjøre drastiske ting innen industri og transport for å nå målene i Paris-avtalen. Men Norge har en fordel, og det er vannkraften. Videre vil vindkraft stå helt sentralt i årene som kommer, sa han.
Ann-Cathrin Vaage fra Equinors bærekraftsavdeling fortsatte der Lind slapp, og trakk fram vindkraft som et av selskapets satsingsområder for framtiden. Hun fortalte at hun hadde jobbet under mange ledere i Statoil, men at det var først når Eldar Sætre kom inn at hun virkelig har fått troen på en realistisk endring på bærekraft og miljø.
DELTE ERFARINGER: Ann-Cathrin Vaage fra Equinors bærekraftsavdeling delte erfaringer under Subsea Valley-møtet torsdag. FOTO: MORTEN DAHL
- I vår strategi står det at vi blant annet skal kutte våre CO2-utslipp med tre millioner tonn innen 2030. Dette utgjør 20 prosent av vår produksjon. Videre skal vi vokse sterkt innen fornybar energi. 15 til 20 prosent av investeringene i 2030 skal gå til fornybar energi. Og i tillegg skal opptil 25 prosent av vår forskning være mot fornybar energi i 2030, sa Vaage. Hun dro også fram alle vindprosjektene som Equinor nå jobber med (Doggerbank, USA, Polen og Tyskland for å nevne noen).
I Brasil har Equinor gått inn på eiersiden i et solenergiselskap. Vaage fortalte at Equinor vil brenning av regnskogen til livs for å nå Paris-avtalens mål. Hun dro også fram landbasert strøm for oljefeltene der Johan Sverdrup er et foregangseksempel. I tillegg er 11 av 20 supplybåter hybriddrevne, mens fire av sju tankskip går på LNG.
I tillegg til Equinor holdt også Arve Erga fra Total og Kristina Wittmeyer fra Shell tilsvarende presentasjoner. Alle tre var enige om at bransjene de representerer og verdenssamfunnet generelt har en lang vei å gå for å nå bærekraftmålene i Paris-avtalen.
Bærekraft er et av fire fokuserte strategiområder for Subsea Valley, og initiativet er basert på SME Climate Roadmap. Prosjektet har som målsetning å peke på spesifikke utfordringer som subsea-industrien står overfor og som