- Forsto raskt at fregatten ville synke
Sysla har intervjuet to av de mest sentrale i Boa, selskapet som har en avtale med Forsvaret om redningsoppdrag til sjøs. Boas representanter fikk raskt nyss om kollisjonen i Hjeltefjorden i november i fjor, men forsto like raskt da de ankom åstedet at det ville være vanskelig å redde fregatten fra å synke – slik den da lå i vannet.
Siden den gang har Boa, i samarbeid med kranfartøyrederiet Scaldis fra Belgia, DNV GL og Forsvaret jobbet iherdig med å finne en god plan for å heve KNM «Helge Ingstad». Hevingen er blitt utsatt en rekke ganger grunnet uforutsette hendelser og dårlig vær. De har også hele tiden måttet endre planene for hevingen, ifølge Sysla.no.
– Nå er vi i hvert fall helt sikre på at ingen ting kan gå galt med denne løfteriggen, sier Boa-sjef Ole Bjørnevik til nettstedet. Flere permer ligger sentralt på bordet der intervjuet blir foretatt. De er på over 1000 sider og omhandler hevingsarbeidet av fregatten verd mer enn 4 milliarder kroner.
Boa-ansatte omtaler fortsatt prosjektet som en bergingsplan – fordi Forsvaret ikke helt har gitt opp håpet om at KNM «Helge Ingstad» skal kunne seile igjen. Men innerst inne virker det som om de ikke helt tror på dette.
VANSKELIG JOBB: Det har ikke vært noen enkel jobb å få festet de tunge kjettingene under den havarerte fregatten. FOTO: SJØFORSVARET
Boa-sjefen forteller til Sysla.no om de første timene etter ulykken, og troen på at de kunne sikre fartøyet. Men da de ankom åstedet forsto de raskt at dette ikke var mulig. Krigsskipet sto på grunn og det var for trangt og grunt, i tillegg til at fregatten lå skjevt i vannet. Det var nesten umulig å komme til. Denne planen ble dermed forkastet, mens fartøyet fortsatte å ta inn vann og sank ytterligere.
Boa-sjefen forteller til nettstedet at troen på at skipet skulle holde seg flytende av seg selv, ble straks mindre. Det var svært vanskelig å få gjort noe slik situasjonen var.
Sikringsarbeidet startet. Vaiere ble festet i svabergene. Etter noen dager røk disse, og fregatten skled ut på dypere vann. Kritikken mot Forsvaret økte i styrke.
– Det er ingen vaiere i verden som kunne hindret henne i å skli ut fra der hun lå, sier bergingssjefen til Sysla.no, og legger til:
- Det var det ikke et spørsmål om KNM Helge Ingstad ville synke, men når hun ville synke. Han mener kritikken mot Forsvaret var uberettiget. Det ble gjort det som kunne gjøres.
Så begynte sikringsarbeid med kjettinger, som veier 135 kilo pr meter. Det er med andre ord ikke noe lett å jobbe med disse under vann og som skal festes under fartøyet. Det ble litt enklere å jobbe når kranlekteren «Rambiz» kom på plass. Norske kranfartøy hadde ikke den samme kapasiteten som «Rambiz».
Bergingsmennene er tydelige på at verken en oppdeling av fartøyet eller å bruke en annen kranlekter ville endret tidsaspektet for hevingen av KNM «Helge Ingstad».
Det de nå er mest spente på er hvor fort man klarer å tømme skipet for vann i forbindelse med selve hevingen.
«For å ikke overbelaste skroget og kranfartøyene, må vannet dreneres ut av båten etterhvert som hun løftes, slik at ikke skroget knekker og kranfartøyene overbelastes», skriver Sysla.no.