- Er vi ikke noe verdt?
Ståle Kyllingstad er gründer og konsernsjef i IKM Group, en betydelig bidragsyter og leverandør til norsk oljeindustri. Til NRK sier han at regjeringen etter beslutningen om å kaste oljeselskaper ut av Oljefondet bidrar til å si at selskaper som IKM Group ikke er noe verdt.
Regjeringens avgjørelse gjelder 134 utenlandske rene olje- og gasselskaper. Oljefondet har i dag investert om lag 70 milliarder kroner i disse selskapene.
Han kaller regjeringens beslutning om å kaste ut 134 rene utenlandske olje- og gass-selskaper som symbolpolitikk og dobbeltmoral. Til NRK sier at han at regjeringen nå går imot Thøgersen-utvalgets anbefalinger om at Norge fortsatt bør eie oljeaksjer.
NRK har også intervjuet andre i IKM-systemet, som er bekymret for hvilket signal regjeringen nå gir til neste generasjon oljearbeidere.
SYMBOLPOLITIKK: IKM-gründer Ståle Kyllingstad mener regjeringens beslutning om utestenge flere oljeselskap fra Oljefondet, er symbolpolitikk og dobbeltmoral.
Flere organisasjoner i miljøbevegelsen – deriblant Bellona og Framtiden i våre hender – jubler etter at beslutningen om å trekke fondet ut av ulike oljeseselskap ble gjort kjent av finansminister Siv Jensen (FrP). Også interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass er fornøyd med regjeringens beslutning. Hovedårsaken til dette er at beslutningen ikke har noe å si for norsk sokkel.
Ett av oljeselskapene som blir rammet, er Lundin Norway.
Det var fredag at finansminister Siv Jensen offentliggjorde beslutningen at Statens Pensjonsfond (Oljefondet) ikke lenger skal invesgtere i selskaper som driver bare med leting og produksjon av olje og gass. Hensikten er ifølge Jensen å redusere sårbarheten i norsk økonomi for varige fall i oljeprisen.
Dette skriver NTB.
– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.
Hun framholder at det er selskaper som ikke har fornybar energi som hovedvirksomhet, som etter alt å dømme vil stå for nesten hele fornybarveksten de neste ti årene.
– Det er en vekst fondet bør ha mulighet til å ta del i, sier finansministeren.
Rundt 6 prosent av aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, er i olje og gass-sektoren. Det tilsvarer en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner. Uttrekket gjelder imidlertid kun selskaper som driver med leting og produksjon, og ikke selskaper som også har virksomhet knyttet til for eksempel fornybar energi.
Til sammen 134 selskaper kan bli omfattet av beslutningen. De hadde en markedsverdi på rundt 70 milliarder kroner ved starten av året, ifølge stortingsmeldingen.
Norges Bank, som forvalter de nesten 9.000 milliarder kronene i fondet, ga senhøsten 2017 departementet råd om å ta olje og gass ut av fondets referanseindeks. I praksis anbefalte sentralbanken at fondet trekkes ut av hele sektoren for å redusere risikoen for verdisvekkelse ved fall i oljeprisen.
Departementet følger rådet et visst stykke av veien, men har falt ned på et begrenset nedsalg i energi. Vurderingen gjenspeiler, i likhet med Norges Banks råd, ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Den er dermed uavhengig av petroleumspolitikken regjeringen fører, og som ligger fast, understreker departementet.
Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser. Salg av energiaksjene i oljefondet vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset. Samtidig har vi stor evne til å bære risiko, og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet, heter det i departementets pressemelding.
En ekspertgruppe oppnevnt av departementet, har konkludert motsatt. Gruppen påpekte i sin anbefaling at norsk økonomi er sterkt eksponert for svingninger gjennom oljeprisen, og at fondets investeringer i olje og gass utgjør en svært liten del av oljeprisrisikoen for norsk økonomi.
– Oljevirksomheten kommer til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover. Statens inntekter fra sokkelen følger i utgangspunktet av lønnsomhet i oppstrømsvirksomhet. Derfor handler dette om å spre risiko, sier Jensen.
Finansdepartementet ber samtidig Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med sikte på å styrke arbeidet mot enkeltselskapene som gir størst bidrag til klimarisikoen i fondet. Klimarisiko vil «kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i», skriver departementet.
Regjeringen legger ikke opp til salg av statens direkte eiendeler i petroleumssektoren eller aksjer i Equinor for å redusere statens oljeprisrisiko.