Statnett gjenvinner strømledninger
Og dette sparer miljøet for 1800 tonn CO2.
Når Statnett bygger nytt strømnett på Sørlandet blir det samtidig revet gammelt nett. 157 master og 55 km strømlinjer blir fjernet og sendt til gjenvinning. Gjenvinning sparer miljøet for klimagassutslipp.
Den gamle masten når bakken med et drønn. Den har gjort jobben sin gjennom mange år, den har stått støtt i vær og vind, og har båret strømlinjer og gitt strøm til folk på Sørlandet i snart en generasjon. Men tidene forandrer seg, og det samme gjør behovet for strøm. Vi trenger mer elektrisitet og gammelt nett må byttes ut med nytt. Masten som sto i lia ved Tonstad er bare en av 157 master på strekningen mellom Tonstad og Feda som blir fjernet og sendt til resirkulering.
Den kroatiske entreprenøren Dalekovod har siden 2015 arbeidet for Statnett i områdene mellom Feda og Tonstad, og snart er de ferdige med oppdraget sitt. Mange har nok fått med seg at det blir bygget nesten 100 kilometer med ny ledning for å kunne transportere større mengder med strøm, men kanskje ikke alle vet at det samtidig blir revet nesten 55 kilometer?
-Dalekovod, vår ledningsentreprenør, skal totalt rive 157 master og 55 kilometer med ledning for oss i Statnett i dette prosjektet. Det betyr at vi sender ca. 1.700 tonn stål og jern, og nesten 34 tonn aluminium til gjenvinning, sier Miroslav Radojcic, Statnetts prosjektleder for ledningsprosjektet.
Det er Stena Recyclings filial i Kristiansand som har kontrakt med Dalekovod, og aluminium og stål utgjør størsteparten av det som går til gjenvinning. Resirkulering av nesten 34 tonn aluminium og 1.674 tonn stål gir en miljøbesparelse på henholdsvis 339,50 tonn CO2 fra aluminium og ca 1. 674 tonn CO2 fra stål.
Annet materiell som blir gjenvunnet i kontrakten er trevirke og skrap, som samlet tilsvarer en klimanytte opp imot 70 tonn CO2. I tillegg til dette blir ca 125.000 tonn betong oppbevart i deponi, og bidrar til at brutto klimanytte for gjenvinningen i dette prosjektet ender opp på ca 1.800 tonn CO2.
Gjenvinning betyr at man enten bruker produkter om igjen eller bruker materialene eller energien i produkter på nytt. Ved materialgjenvinning kan materialer brukes som råstoff i ny produksjon samtidig som energiforbruket ofte reduseres i forhold til produksjon fra nytt råstoff. Vi bruker altså mindre av nye ressurser, noe som innebærer mindre forurensning. Materialer som ikke egner seg til materialgjenvinning eller kompostering kan utnyttes som brennbart materiale og på den måten erstatte fossilt brensel.
Når rivejobben er unnagjort har man samtidig frigjort en del av den gamle traseen. Den kan så gjenbrukes til nye ledninger. Det blir bygget nytt i gammel trasè både mellom Vollesfjord og Tonstad, og mellom Tonstad og Feda.
Kilde: Pressemelding fra Stena Recycling