Kvotepliktige klimautslipp med små endringer
De 139 norske virksomhetene i EUs klimakvotesystem slapp ut 1 prosent mindre klimagasser i fjor. Årsaken er først og fremst drifts- og markedsforhold.
- Dette er en lavere reduksjon enn i EU totalt, der utslippene gikk ned med fire prosent. Dersom Norge skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, må klimagassutslippene reduseres betydelig i alle sektorer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Utslippene av klimagasser gikk ned med 290 000 tonn CO2-ekvivalenter, omtrent 1,1 prosent, fra 2017 til 2018. Det viser den foreløpige oversikten over klimagassutslipp fra norske bedrifter underlagt EUs klimakvotesystem.
Klimagassutslipp fra norske virksomheter i EUs klimakvotesystem:
- Utslippene var totalt 25,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor.
- Det utgjør omtrent 50 prosent av de totale norske utslippene av klimagasser.
- 139 norske virksomheter innen industri, olje og gass var omfattet av EUs kvotesystem i 2018.
- De største reduksjonene i norske virksomheter skyldtes i først og fremst drifts- og markedsforhold. Det er ingen store endringer i utslippene de siste årene.
Mye av reduksjonen i Europa skyldes overgang til bruk av gass i stedet for kull i kraftsektoren, som følge av at prisen for klimakvoter økte markant i fjor og stadig høyere innfasing av fornybare kilder.
Kvoteprisen tredoblet seg i 2018, fra et bunnivå på rundt fem euro i begynnelsen av året.
I Norge merker vi de økte kvoteprisene på strømprisen. Den tørre sommeren i 2018 førte til at vi importerte mer kraft fra Europa, hvor kraftprodusentene legger de økte kostnadene fra kjøp av klimakvoter over på forbrukerne.
Utslipp fra norsk sokkel
Utslippene fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel i 2018 var to prosent lavere enn i 2017. Totalt var utslippene i fjor på rundt 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Størst reduksjon ser vi på feltet Åsgard, med en reduksjon på 50 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det skyldes i hovedsak en brønn som har vært stengt på grunn av en lekkasje.
Feltet Oseberg har også hatt en reduksjon, med 78 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det skyldes i hovedsak revisjonsstans.
Flere andre felt, som Norne, Martin Linge, Knarr og Skarv, har også hatt vesentlige reduksjoner, som skyldes ulike driftsmessige forhold.
Samtidig økte utslippene fra en del felt i oppstartsfasen, som Aasta Hansteen, Gina Krog, Ivar Aasen og Johan Sverdrup.
Totalt gikk produksjonen av olje og gass ned fra 2017 til 2018, med henholdsvis 6,5 og 2,1 prosent.
Utslipp fra ferrolegeringsindustri ned fire prosent
Ferrolegering er en betegnelse på legeringer bestående av jern med andre metaller. I norsk industri er typiske eksempler ferrosilisium, silisium og ferromangan.
Utslippene fra ferrolegeringsindustrien – den nest største industrien i Norge – ble redusert med fire prosent i fjor. Den største reduksjonen ser vi hos Ferroglobe Mangan i Mo i Rana og Eramet Porsgrunn.
Ferroglobe Mangan produserte silikomangan i stedet for ferromangan i 2018 for å tilpasse seg markedet, som gir lavere utslipp. Utslippsreduksjonen fra Eramet Porsgrunn kommer av at de igjen kan levere CO-rik gass til Yara Porsgrunn etter brannen der i 2017.
Økte utslipp fra aluminium
Utslippene fra aluminiumsindustrien økte med tre prosent i fjor.
Hydro Aluminium Karmøy har den største økningen med cirka 75 500 tonn CO2-ekvivalenter, eller 23 prosent. Dette skyldes oppstart av en ny produksjonslinje, med påfølgende økning i produksjon av primæraluminium.
Utslipp fra mineralgjødselproduksjon
Yara Porsgrunn økte sine utslipp med 37 prosent i fjor, sammenliknet med året før. Dette kommer hovedsakelig av at bedriften i deler av 2017 ikke kunne ta imot CO-rik gass fra Eramet Porsgrunn på grunn av en brann som førte til stans i ammoniakkfabrikken.
Som følge av dette, reduserte Yara Porsgrunn i 2017 sine utslipp med 29 prosent, men er nå tilbake på et normalt nivå.
Mongstad hadde et godt produksjonsår i 2017, og var i 2018 tilbake på et normalår. Det gjør at de reduserer utslippene med nesten 190 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Utslippene fra luftfarten fortsetter å øke, melder Miljødirektoratet avslutningsvis.
Kilde: Pressemelding fra Miljødirektoratet