Bedre risikovurdering for sjøfart i Arktis
Å operere i arktiske farvann medfører risiko som skiller seg fra andre områder i verden. Til nå har aktørene som jobber her ikke hatt noe godt felles verktøy for risikovurdering som inkluderer disse risikofaktorene.
Kystverket har ledet et arbeid for å utvikle et verktøy som kan bidra til økt sikkerhet for skipstrafikk i Arktis, skriver Kystverket i en pressemelding.
Risikovurderingen i arktiske farvann er blant annet blitt sterkt fokusert etter at tråleren «Northguider» satt seg fast i Hinlopenstredet på Svalbard romjula 2018. Båten ligger fortsatt med slagside i isen, og skal hugges opp på stedet til sommeren.
I arktiske strøk eksisterer farer som man stort sett ikke finner i andre områder. Risikomomentene er for eksempel sjøis, hurtig endring i værforhold og store avstander til assistanse og beredskapsressurser. For å unngå uønskede hendelser som kan gi tap av menneskeliv, forurensning eller materielle skader, er det derfor avgjørende at alle som opererer i dette enorme området tar gode forholdsregler. De trenger å gjøre gode risikoanalyser for å forstå hvordan disse Arktis-spesifikke risikoene kan påvirke operasjonene.
Sikkerhet til sjøs
Slike risikoanalyser har fram til nå vært basert på informasjon om generelle forhold og risikofaktorer fra andre farvann i verden. Det har ikke vært tilstrekkelig. Kystverket jobber både nasjonalt og internasjonalt for stadig bedre sikkerhet til sjøs. Kystverket tok derfor initiativ til å utvikle retningslinjer og ei verktøykasse for å kunne gjøre bedre spesifikke risikoanalyser for Arktis.
- Vi har hatt som mål å forenkle arbeidet med å utføre risikoanalyser for Arktis. Det ville vi gjøre ved å skape en felles plattform der de unike Arktiske risikofaktorene er med, forteller seniorrådgiver og prosjektleder for Kystverket, Trine Solevågseide.
- Forståelse for hvordan vær, temperatur og havstrømmer påvirker isen er veldig viktig for sikker sjøfart i disse områdene. Vi ville også gjøre risikoanalyser for Arktis lettere å sammenlikne. Disse retningslinjene vil bidra til det.
Internasjonalt samarbeid
Arktisk Råd er det ledende mellomstatlige forumet for å fremme samarbeid, koordinering og interaksjon mellom de arktiske statene, urfolk og andre arktiske innbyggere. For å få med flest mulig av de andre arktiske statene i arbeidet ble prosjektet lagt inn under Arktisk Råds arbeidsgruppe “Emergency Prevention, Preparedness and Response” (EPPR). EPPR er ei av seks arbeidsgrupper i Arktisk Råd.
Arbeidet startet opp i 2017. Kystverket har ledet prosjektet og retningslinjene har nå blitt publisert. De inneholder beste metoder og datakilder for å utføre risikoanalyser for region eller hele området relatert til skipstrafikk og operasjoner i Arktis. Retningslinjene er myntet på alle som er involvert i eller ansvarlige for å optimalisere risikohåndtering for å forhindre tap av liv og akutt miljøskade i den arktiske regionen. Dette inkluderer myndigheter og statlige organisasjoner som har myndighet til å implementere beredskapstiltak, mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner (NGO) og konsulenter. Retningslinjene adresserer også mer operasjonelle aspekt som kan være relevant for andre brukare; som for eksempel shipping-selskap.
Skal teste ut det nye verktøyet
Retningslinjene er basert på risikohåndteringsprosessen definert I ISO 31000:2018. Den bruker de seks stegene i risikohåndteringsprosessen, med noen tilpasninger for å fange opp de arktiske risikofaktorene.
- Kystverket vil nå høste erfaring og få tilbakemeldinger på nettløsningen der retningslinjene er presentert før vi vurderer videre steg i arbeidet. Nettløsningen er et helhetlig verktøy og en god start på det som i framtida kan munne ut i en risikoanalyse for hele Arktis, sier Trine Solevågseide i Kystverket.
Norge har finansiert arbeidet. DNV GL har vært innleid som konsulenter.
Kilde: Pressemelding fra Kystverket