Jobb-bunnen kan være passert
Som følge av koronakrisen har vi fra og med april hatt nedgang i antall jobber sammenlignet med samme måned året før. Inntil sommermånedene fortsatte kurven å peke nedover, men tallene for juni og juli tyder på at nedgangen er i ferd med å bremse opp.
Dette viser foreløpige tall fra en eksperimentell månedsstatistikk basert på a-ordningen . Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnskatere og kontantlønn.
Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som skriver dette.
Antallet jobber i Norge falt brått i månedene etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars, som vist i figur 1. I løpet av vårmånedene ble jobbfallet stadig større, med nedgang i april og mai 2020 på henholdsvis 2,4 og 4,2 prosent sammenlignet med tilsvarende måneder året før. For sommermånedene juni og juli ser jobbfallet ut til å ha stabilisert seg på rundt 5 prosent. Nedgangen i antallet jobber henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser.
Færre er permittert
Midlertidig fraværende skal regnes som sysselsatte ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer at personer som er permitterte i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte i denne statistikken. Permitterte utover tre måneder blir ikke regnet som sysselsatte i denne statistikken, og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) blir de klassifisert som arbeidsledige..
På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Statistikk over permitterte fra NAV viser at antall permitterte går nedover, og ved utgangen av juni var det ifølge tall fra NAV 53 600 helt ledige permitterte. Tall fra AKU for juli viser også nedgang i antall permitterte, kombinert med en økning i arbeidsledigheten og en økning i antallet som er tilbake i jobb.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)