Byggestart for verdens første hurtigbåt med nullutslipp
Katamaranen har plass til ca. 150 passasjerer, og blir 31 meter lang og 9 meter bred. Den vil være utstyrt med to elektriske motorer og et batteri med en kapasitet på 1,5MWh og en ladeeffekt på over 2MW. Dette blir verdens første fullelektriske hurtigbåt klasset i henhold til den internasjonale HSC-koden (High-Speed Crafts). Som TrAM-prosjektets demofartøy skal båten gå inn i rute mellom Stavanger, byøyene og Hommersåk våren 2022. Fartøyet er designet for en servicehastighet på 23 knop og har fått det passende navnet Medstraum.
TrAM-prosjektet ble initiert av næringsklyngen NCE Maritime CleanTech, og koordineres av Kolumbus, som er Rogaland fylkeskommunes mobilitetsleverandør.
- TrAMs målsetning er å utvikle nye modulbaserte design- og produksjonsmetoder for hurtigbåter med nullutslipp som skal redusere kostnader og leveringstid, sier prosjektleder Mikal Dahle i Kolumbus.
Mål for utslippsreduksjon
Et mål om nullutslipp er en viktig driver i Kolumbus sitt arbeid med å redusere fotavtrykket til selskapets offentlige transporttjenester. Rogaland fylkeskommune har gått inn med 68 millioner kroner til medfinansiering av fartøyet.
- Rogaland fylkeskommune har en strategi om en drastisk reduksjon av utslippene for alle fergeruter i fylket. TrAM-prosjektet viser hva som er mulig for fremtidens kollektivtransport – med null utslipp til miljøet, sier fylkesordfører i Rogaland, Marianne Chesak.
NULLUTSLIPP: Slik vil den nye hurtigbåten med nullutslipp bli seende ut.
TrAM-prosjektet omfatter også utviklingen av to replikator-fartøy, ett for passasjertransport på Themsen i London og ett for innlands vannveier i Belgia.
Samarbeidsdesign
Prosjektpartnerne har jobbet hardt for å optimalisere utformingen av Medstraum og skrogets hydrodynamiske egenskaper. Både skrog og overbygg skal bygges i aluminium, som i tillegg til lav vekt gir lavere energiforbruk. Aluminium bidrar også positivt i et sirkulærøkonomisk perspektiv, ettersom det er lett å resirkulere.
Modulbasert designtilnærming
TrAM er også nyskapende når det gjelder å forenkle design og produksjon av fremtidige fartøy, gjennom å bruke Fraunhofer IEMs erfaringer med modulbaserte produksjonsmetoder fra bil- og luftfartsindustrien. Ved hjelp av modularisering har prosjektet som mål å redusere produksjonskostnadene og engineeringstiden for elektriske hurtigbåter med henholdsvis 25 prosent og 70 prosent, noe som vil forbedre konkurranseevnen til slike fartøy betydelig.
Modularisering i designfasen innebærer å definere komponenter som kan inngå i standardiserte moduler, som igjen kan gjenbrukes på tvers av fartøy og driftsprofiler. At samme moduler kan brukes på tvers av fartøy gir muligheter for raskere design og produksjon. Kombinasjonen av økt automatisering, mer effektiv materialbruk og kortere design- og byggetid representerer et nytt kapittel innen skipsbygging, samtidig som konkurranseevnen til industrien kan økes.
Fornying av vannveier som transportåre
Hege Økland, administrerende direktør i NCE Maritime CleanTech, understreker at elektriske hurtigbåter er svært aktuelle for byer over hele verden.
- Strømlinjeformet produksjon er en svært viktig faktor, da det øker attraktiviteten til slike fartøy når det gjelder kostnader og fotavtrykk. I tillegg til at fartøyene har null utslipp, kan de også bidra til fornyet bruk av innenlands vannveier i Europa for gods- og persontransport, sier hun.
Støtte fra EU
TrAM-prosjektet startet i 2018 og er tildelt nær 120 millioner kroner fra EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont2020. Dette er et av de største beløpene som noen gang er tildelt et enkeltprosjekt, og rundt 70 prosent av pengene går til norske partnere. Prosjektet har også fått støtte fra Norges forskningsråd til formidlingsaktiviteter.
Kilde: Pressemelding fra NCE Maritime CleanTech