Langlesing om vår spennende fortid: Slik blir et industristed til
Industrimagnaten Sam Eyde har satt sine spor i store deler av Norge med sine etableringer av viktige industrisamfunn. Tyssedal er intet unntak. Stedet ligger bare et steinkast unna Odda ved Sørfjorden i Hardanger, og var et lite bondesamfunn før engelskmennene kom til stedet for å være turister. Over natta utviklet Odda seg til å bli noe annet enn det det var, og da Sam Eyde så muligheten til å utnytte vannkraften i Nord-Europas største fossefall, lanserte han tanken om å bygge et kraftverk som skulle gi elektrisitet til verdens første karbid-fabrikk.
Video fra den store turbinhallen ved Tyssedal kraftstasjon - bygd i perioden 1906-1918.
12 års byggetid
Det tok 12 år å bygge kraftstasjonen, som var den største i verden da det sto ferdig i 1918.
I dag kan man som turist få et svært interessant innblikk i hvordan det lille samfunnet Tyssedal ble til et mektig industristed, som vokste seg stort. Et besøk i Kraftmuseet i Tyssedal er absolutt et «must» når du først er på de trakter. Etableringen av den store kraftstasjonsbygningen, rørledningen opp i fjellet og den store demningen ved Ringdalsvannet (som de fleste kanskje ser ovenfra når de går til Trolltunga), førte til at arbeidere kom fra fjern og nær til Tyssedal. Og når karbid-fabrikken var en realitet, så ble Tyssedal og Odda, som kun ligger noen få kilometer fra hverandre, gjort om til viktige industristeder.
ARBEIDERSTRØK: Det vokste fram et eget samfunn i Tyssedal og Odda. Her er arbeiderboligene oppført. FOTO: KRAFTMUSEET
Eget samfunn vokste fram
I Tyssedal vokste det fram et eget samfunn for direktører, ledere og arbeidere. Sjefene bodde høyest i bygda i store flotte bygninger, mens mellomlederne bodde litt lavere, men fortsatt anstendig. Arbeiderne bodde nederst i bygda og det ble etablert en slags landsby for disse med lege, skole, butikk og postkontor for å nevne noe. Et hotell ble bygget for å huse arbeiderne i en periode. I dag står denne staselige bygningen på toppen av en stor høyde i tettstedet. Under byggingen av kraftanlegget var det mer enn 500 menn i aktivitet. Lønna til arbeiderne var på seks kroner timen, noe som ble ansatt som relativt godt betalt.
TURBINER I LANGE BANER: Den store hallen i kraftstasjonen i Tyssedal huset mange kraftige turbiner. FOTO: MORTEN DAHL
Det var ekstremt tøffe arbeidsforhold for de som bygde kraftsttasonen, og i perioden 1906 til 1930 døde til sammen 17 personer i ulykker knyttet til anleggsvirksomheten.
Da kraftverket stod ferdig utbygget i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 prosent av den samlede kraftutvinningen i Norge.
Video av det store kontrollrommet ved Tyssedal kraftstasjon. Her skal man holde tunga rett i munn:
VIDEO: MORTEN DAHL
Arkitektonisk perle
Kraftstasjonsbygget er en stor perle i seg selv der det ligger ved Sørfjordens bredd. Bygningen er unik fordi Sam Eyde mente at Tysso 1, som stasjonen ble hetende, skulle være noe mer enn et turbinanlegg. En kraftstasjon er noe mer enn bare maskineriet. Det er et komplett anlegg i en separat bygning med drivverk, generatorer og kraftoverføring. Til å gjøre denne jobben mente Sam Eyde at det måtte arkitekter til for å tegne stasjonen. Det er det som gjør kraftstasjonsbygget i Tyssedal unikt. Kraftstasjonene var prestisjebygg, og var synlige tegn på den nye velstanden som kraften skulle føre med seg, og bygget i Tyssedal er intet unntak.
MAKT: Kraftstasjonsbygningen i Tyssedal symboliserer makt og velstand, og bygget er en arkitektonisk perle der det ligger ved Sørfjordens bredd.
Kraftstasjonen skulle etter hvert sørge for at karbidfabrikken i Odda, som ble etablert i 1906 skulle få nok strøm.
Odda som industristed vokser fram
Karbidfabrikken i Odda ble bygd og drevet av engelske Sun Gas Company. Det var ikke tilfeldig at det var briter som etablerte seg her i og med at Odda var et yndet turistmål for britiske turister på denne tiden.
HISTORISK MUSUEM: I dag er Tyssedal kraftstasjon et museum som viser den industrihistoriske utviklingen i Tyssedal og Odda, men også Norge generelt. Mange maskiner og turbiner står utstilt slik de en gang var i bruk. FOTO: MORTEN DAHL
Produksjonen startet opp i 1908, og på dette tidspunktet var det verdens største karbidfabrikk. Råstoffet fikk de fra en rekke gode kalksteinsbrudd i Norge, i tillegg til at antrasittkullet ble importert fra Wales. Koksen ble hentet fra havnene på Englands østkyst.
Omtrent samtidig ble det etablert en cyanamid-fabrikk i Odda, og de to anleggene ble etter hver kjent som smelteverket i Odda. Fabrikkene gjorde det lenge godt, men da den globale økonomiske depresjonen slo til på 1920-tallet gikk fabrikkene konkurs. Det skjedde i 1921, og svært mange mennesker mistet jobbene sine. Driften ble imidlertid startet opp igjen i 1924 da Odda Smelteverk AS ble grunnlagt. Fram til den fullstendige nedleggelsen av de to fabrikkene i 2003 var det ulike perioder med opp- og nedturer. Tyssedalsfabrikken og de to fabrikkene i Odda står på UNESCOs verdensarvliste.
RØRGATA: Fra byggingenav rørgata opp i fjellet bak kraftverket. Et rørbrudd i 1980 var forløperen til at Tyssedal kraftstasjon ble nedlagt ni år senere. FOTO: KRAFTMUSEET
Slutt etter dramatisk rørbrudd
Et dramatisk rørbrudd i rørgata opp på fjellet bak kraftstasjonsbygningen i Tyssedal førte til at fire av de fem tilløpsrørene ble satt ut av funksjon i 1980. Det gjenværende røret var i bruk til desember 1989, da stasjonens kraftproduksjon opphørte for godt. I dag er produksjonen overtatt av Oksla kraftverk, et verk som ligger inne i fjellet i Tyssedal.
Kilder: Kraftmuseet, Wikipedia