Sjøfartsdirektøren kritiserer rederiene: Nye båter er for lite utslippsvennlige
Innen 2030 skal utslippene fra innenriks sjøfart og fiske i Norge halveres. Sjøfartsdirektoratet får fremdeles byggemeldinger for nye skip som skal ha en levetid på 20 til 30 år, uten at det er lagt opp til lav- eller nullutslippsteknologi. Det viser at omstillingsfarten må økes kraftig om målene skal nås.
Norge har vedtatt å redusere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030. Dette er ambisiøse mål som krever en vesentlig endring av flåten.
– I dag har vi altfor lite pådrag i fremdriften, vi må opp mange omdreininger for å nå målene, sier fungerende sjøfartsdirektør, Lars Alvestad. Sjøfartsdirektoratet får fremdeles byggemeldinger for nye skip som skal ha en levetid på 20 til 30 år, uten at det er lagt opp til lav- eller nullutslippsteknologi.
– Dette er et varsku om at det må hardere tiltak til, både i form av krav og insentiver. Vi når ikke målene som er satt for 2030 uten å gjøre skipsfarten smartere og mer effektiv ved hjelp av ny teknologi og grønne drivstoffalternativer, legger Alvestad til.
To av tre nybygg skal operere på fossilt drivstoff
For å få utslippene ned må vi bygge om og bygge nytt, og vi må ta i bruk tilgjengelig teknologi. I dag er to av tre nybygg i ordreboka konvensjonelle skip som skal operere på fossilt drivstoff. Å velge grønn teknologi er frivillig for redere som skal bygge nye skip.
– Hvis vi skal nå klimamålene for sjøfarten, må vi nok også lukke noen dører etter oss på veien. Å ikke fornye seg bør ikke være en valgmulighet, mener Alvestad. Norge har fått 138 nye batteridrevne fartøy de siste åtte årene, og det skrytes ofte av at landet er ledende på omstilling. Skal vi nå 2030-målet med en kombinasjon av null- og lavutslippsskip, må vi årlig bygge minst 138 nye lav -og nullutslippsskip de neste åtte årene.
Vil ha strengere krav
Sjøfartsdirektoratet skal bidra til det grønne skiftet ved å være en samarbeidspartner for næringen, slik at de kan nå sine mål.
– Som samarbeidspartner kan vi ikke sitte på kaikanten og vente på den store teknologirevolusjonen. Vi skal veilede kundene vår nåre de begynner å planlegge nye fartøy, og sørge for hurtig og god saksbehandling, både innenfor eksisterende regelverk og gjennom godkjenningsløsninger for ny teknologi, sier Alvestad. Når omstillingsfarten er for lav, må også Sjøfartsdirektoratet stille strengere krav til kunder som ønsker å bygge skip med tradisjonelle fremdriftsløsninger, uten antydning til teknologi som vil gi mindre utslipp.
– Vi kan ikke sitte å se på at det bygges skip som ikke tar innover seg det nødvendige grønne skiftet, poengterer Alvestad.
Savner insentivordninger
Sjøfartsdirektoratet tar til orde for at en hardere linje må til hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet. Med dette som bakteppe må hele næringen bidra for å lykkes, både utstyrsleverandører, lasteeiere, redere, offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet.
– Vi ser en god virkning av NOx-fondet, som kanaliserer avgifter tilbake til innovative redere. Norge ligger i front i verden med bruk av el-biler. Dette har vært mulig ved aktiv bruk av gebyr/avgifter. Bør vi få til en tilsvarende løsning for den maritime bransjen? spør Alvestad. Han presiserer at en storstilt omstilling vil være en betydelig forretningsmulighet for den norske maritime næringen. Det kan sikre oss posisjon som en maritim stormakt, både gjennom omstillingen og etter.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet