VIKTIG: Vindkraft blir viktig for å få redusert de norske utslippene. 2021-utgaven av rapporten "Energy Transition Norway" viser at Norge er langt unna å nå egne klimamål for 2030. ILLUSTRASJONSFOTO: EQUINOR

Ifølge rapporten, som er utarbeidet av DNV på oppdrag for Norsk Industri, ser det ut til at Norge bare vil kunne kutte klimagassutslippene med 24 prosent innen 2030 og 79 prosent innen 2050, sammenlignet med 1990. Målet er 55 prosent i 2030 og at Norge skal være klimanøytralt i 2050.

• I tillegg til at rapporten stadfester at Norge ikke vil nå sine klimamål viser den at:
  det haster med å skalere opp kraftproduksjon for å kunne legge til rette for grønn industriell vekst og oppfylle avkarboniseringsmålene. Behovet for fornybar elektrisitet vil øke fra dagens 140 TWh til 250 TWh.
• Olje- og gasseksport vil reduseres betydelig, noe som vil føre til et dramatisk fall i Norges eksportinntekter.
• Norge har et solid fundament for å kunne skalere opp grønne eksportrettede industrier, men er avhengig av politisk støtte og virkningsfulle tiltak for å lykkes med omstillingen.

– Hurdalsplattformen er et veldig godt utgangspunkt for å få på plass de rette virkemidlene slik at vi kan nå Paris-målene. Nå gjenstår det for regjeringen og partene i arbeidslivet å fylle dette partnerskapet med innhold og handling. Det er ikke mulig å nå målene uten at vi har rikelig tilgang på rimelig kraft i Norge, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Viktig med vann- og vindkraft

Nå må vi ta det første først, nemlig å realisere mer av det tilgjengelige vannkraftpotensialet gjennom opprustning og vedlikehold. Gjennom endringer i kraftverksbeskatningen er det lagt til rette for raskt å bygge ut totalt 8-10 TWh. Nå må kraftprodusentene følge opp.

– Fra 2030 må havvindproduksjonen fases inn for fullt. Myndighetene må raskt ferdigstille veileder og regelverk for konsesjonsbehandling. Potensialet er enormt, utbyggerne er mange og den norske leverandørindustrien er klar. Arealer for havvindproduksjon på norsk sokkel er imidlertid for umodne til at man kan legge dem ut på auksjon, kvalitative kriterier må legges til grunn. Ingen av prosjektene vil likevel bli realisert før det er avklart hvordan kraften på sokkelen skal distribueres. Dette er jobb nummer en. Beslutninger og ambisjonsnivå må tas nå for å få effekt - dette kan ikke vente, sier Nils Klippenberg, styreleder Elektro og Energi i Norsk Industri og administrerende direktør i Siemens AS.

– Det haster mer enn noen gang å forsere det grønne skiftet. Initiativene innen hydrogen, batteri, CO2-håndtering, ammoniakk og havvind står i kø. Somler vi nå kan store investeringer og mange arbeidsplasser glippe. Det har vi ikke råd til. Med forsert kraftutbygging og et tilpasset virkemiddelapparat ligger alt til rette for å lykkes, sier Lier-Hansen.

Kan få store konsekvenser

Grønn industriell vekst og avkarboniseringsmål står i fare på grunn av utilstrekkelig kraftutbygging. Etterspørselen etter strøm (husholdninger, transport, næringsliv og norsk sokkel) vil øke betraktelig, men produksjonen følger ikke etter. Dette betyr at Norge vil bli en nettoimportør av strøm i mange år mellom 2025-2035. Dette kan gi høyere energipriser og true konkurransefortrinnet til lavpriset grønn elektrisitet for industriell produksjon.

Kilde: Norsk Industri