OMFATTES: Uttak av metalliske malmer omfattes av EUs nye utslippsdirektiv. FOTO: EUROLAB

Industriutslippsdirektivet er EUs hovedinstrument for å regulere forurensende utslipp fra industri gjennom fastsettelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT).

EUs industriutslippsdirektiv (forkortet IED) har altså stor betydning for norske bedrifter som har utslippstillatelse fra miljømyndighetene.

Felles utslippsgrenser

I henhold til direktivet utarbeides det bindende felles- europeiske utslippsgrenser for ulike industribransjer, med utgangspunkt i beste tilgjengelige teknologi (BAT). Hva som regnes som BAT beskrives i felles-europeiske referansedokumenter, der myndigheter, industri og miljøorganisasjoner deltar i prosessen. Denne arbeidsmetodikken videreføres i det nye direktivforslaget fra EU-kommisjonen. Det er imidlertid nytt at det europeiske kjemikaliebyrået i Helsinki (ECHA) også skal delta i arbeidet.

De felles-europeiske utslippsgrensene angir som regel et spenn mellom en høy og en lav grenseverdi. EU-kommisjonen foreslår nå at miljømyndighetene i EØS-landene får en sterkere forpliktelse til å ta utgangspunkt i de laveste grenseverdiene når de fastsetter bedriftenes nasjonale utslippstillatelser.

I tillegg foreslår kommisjonen at krav til ressurs- og energieffektivitet skal inngå i utslippstillatelser i fremtiden og at virksomhetene har implementert et miljøstyringssystem. Miljøstyringssystemet skal også dokumentere bedriftens planer for å redusere forurensning og klimagassutslipp frem mot 2050.

Norsk Industri forventer ikke store endringer i norsk forvaltningspraksis dersom EU-kommisjonens forslag skulle bli vedtatt. Norske myndigheter har allerede tradisjon for å ta utgangspunkt i de strengeste utslippsgrensene fra EU og krever også som regel at bedriftene har et miljøstyringssystem.

Fravik fortsatt mulig

Det vil fortsatt være mulig å fravike de felles-europeiske utslippsgrensene i tilfeller der kravene vil medføre uforholdsmessige store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene. Unntaksmulighetene som ligger i direktivet er likevel svært snevre, tidsbegrenset og må begrunnes i geografisk plassering, lokale miljøforhold eller tekniske forhold ved bedriftene. For å sikre lik praktisering av unntaksmulighetene i direktivet skal EU-kommisjonen fastsette egne regler for å vurdere om de økonomiske kostnader er uforholdsmessig store sammenlignet med miljøfordelene.

Nye bransjer som vil omfattes av industriutslippsdirektivet er:

• Større batterifabrikker
• Uttak av industrielle mineraler og metalliske malmer
• Gårdsbruk med over 150 buskap (storfe, fjærfe, gris)

Eget innovasjonssenter

Det skal etableres et eget innovasjonssenter som skal fremme utvikling og bruk av ny teknologi som reduserer utslipp og energibruk. Det åpnes for at myndighetene kan gjøre unntak fra de fastsatte europeiske utslippsgrensene over en periode på to år, i tilfeller der virksomheter ønsker å teste ut nye innovative renseteknologier. I tilfeller der nye og bedre teknologier blir tilgjengelige på markedet foreslås det nye mekanismer slik at felles-europeiske utslippskrav kan revideres hurtigere enn i dag.

EU kommisjonen foreslår også at det skal opprettes en søkbar nettportal med informasjon om tillatelser og utslipp fra alle bedrifter i Europa som omfattes av direktivet

Kilde: Norsk Industri