23948sdkhjf

Freder Odals Jernværk

Riksantikvaren freder bruket Odals Værk i Innlandet. – Dette er et sjelden godt bevart eksempel på et stort og viktig anlegg i Innlandet, med spor fra næring og levd liv de siste 200 årene, sier avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken.

På slutten av 1600-tallet fant de jernmalm i grunnen under Valstad gard, og her ble senere Odals Værk etablert.

Verket ligger i Sør-Odal kommune, ikke langt fra Glomma, og med skog og vassdrag i nærheten var det lettvint å skaffe energi til virksomheten.

Jernverk fra 1764

På jernverket produserte de en rekke små og store produkter, som for eksempel ovner, spiker og kanonrør. Verket blomstret i tiden fra 1764 og til 1823, men i 1835 ble jernverket avviklet og driften rettet mer mot de andre næringene på eiendommen.

- Vi freder både bygninger, hageanlegg og område rundt verket, sier Kolstadløkken. – Verket har spor etter flere sosiale lag som var knyttet tett til driften. fredningen vil gjøre Odals Værk synlig som en viktig samfunnsbygger i sin tid og en stor arbeidsplass med lang historie i Sør-Odal.

65 husmannsplasser

Virksomheten vokste fram som et eget samfunn, med jernverk, sagbruk, landbruk med 65 husmannsplasser og treskelåve, teglverk, brenneri og bryggeri og tilhørende skole og fattigvesen.

- Det er viktig å ta vare på husmannsplassen Nordre Vika som et eksempel på hvor vesentlig husmannsvesenet var for virksomheten, understreker Kolstadløkken.

- I alt har anlegget store kunnskaps- og opplevelsesverdier.

Den allsidige næringshistorien er godt synlig i verkets store og vel bevarte bygninger

Historien til verket

På jernverket produserte de en rekke små og store produkter, som for eksempel ovner, spiker og kanonrør. Verket blomstret i tiden fra 1764 og til 1823, men i 1835 ble jernverket avviklet og driften rettet mer mot de andre næringene på eiendommen.

Hovedbygningen og de to sidebygningene på verket ble fredet allerede i 1941. De store grøntanleggene rundt viser et tidsspenn på knappe 200 år, med spor av formale hagestiler, romantiske landskapsparker, samt anlegg med nyklassisistisk preg. I dag er grøntanleggene forenklet sammenliknet med tidligere.

Krutthuset og kornmagasinet er, i tillegg til hovedbygningene, de eneste byggene som står igjen fra jernverksperioden.

 

Kilde: Riksantikvaren

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.062