KLIMATILTAK I INDUSTRIEN: Det er stort potensial for å redusere norske utslipp før 2030, viser ny analyse fra Miljødirektoratet. ILLUSTRASJONSFOTO: TIZIR

– Analysen inngår i regjeringens klimaarbeid som oppfølging av regjeringens omstillingsmål om å kutte 55 prosent av utslippene i Norge i 2030 sammenlignet med 1990. Dette klimamålet gjelder hele økonomien, også kvotepliktig sektor, der man fram til nå har manglet et faglig kunnskapsgrunnlag om teknisk potensial og tilhørende utslippseffekt. Analysen gir grunnlag for å videreutvikle klimapolitikken i industrien, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Kan kutte industriutslipp med 67 prosent innen 2030

– Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel viser at de globale utslippene av klimagasser må være netto null innen midten av århundret hvis det skal være mulig å nå klimamålene i Parisavtalen. Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover. Vår nye analyse viser hvordan en slik omstilling fram mot 2030 kan se ut for industrien og petroleumssektoren i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Rapporten analyserer mulighetene for å kutte utslippene av klimagasser i eksisterende industri. Miljødirektoratet har hatt dialog om mulighetene for utslippskutt med de fleste større industribedriftene i Norge.

Nesten alle klimatiltakene er basert på prosjekter som virksomhetene selv har til vurdering.

Elektrifisering, overgang til hydrogen, karbonfangst- og lagring (CCS) og bruk av biokarbon er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt i industri og energiforsyning, viser analysen fra Miljødirektoratet.

For disse sektorene vil utslippene reduseres med 67 prosent i 2030 sammenlignet med 2021, dersom alle klimatiltakene beskrevet i rapporten gjennomføres.

Klimaløsningene i industrien vil innebære etablering av mange nye industrielle anlegg og ny infrastruktur. Det vil kreve store investeringer og styrket klimapolitikk.

– Mange av klimatiltakene innebærer utvikling og oppskalering av ny teknologi som bereder omstillingen til nullutslippssamfunnet, og som samtidig har overføringsverdi til andre land, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Kan halvere utslippene i petroleumssektoren

I petroleumssektoren er det et stort potensial for elektrifisering som utløses med dagens politikk, gitt at det er kraft tilgjengelig. Tiltakene Miljødirektoratet har utredet kommer i tillegg.

Dersom alle klimatiltakene i petroleumssektoren gjennomføres, vil utslippene kunne være 50 prosent lavere i 2030 enn i 2005, i tråd med Stortingets forventning til bransjen. Dette vil kreve betydelige mengder kraft fra land, energieffektivisering og nye løsninger som lokal havvind.

Behov for kraft, biomasse og CO₂-infrastruktur

Dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet gjennomføres, er det behov for 15 TWh fornybar kraft. Dette kommer i tillegg til økt behov på 9 TWh som allerede ligger inne i utslippsframskrivningene for petroleumssektoren.

Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk på 140 TWh i 2021.

I tillegg vil det være behov for rundt 2 millioner fastkubikkmeter skogsråstoff og geologisk lagring av 4 millioner tonn CO₂ i 2030. Behov i andre sektorer og til eventuell ny industri kommer i tillegg.

Krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres. Tidsbruk knyttet til dette kan skyve gjennomføring av prosjektene ut i tid.

– Ekstremvær herjer i hele verden. En hurtig og gjennomgripende omlegging av samfunnet må starte nå hvis klimamålene i Parisavtalen skal kunne nås. Mer fornybar kraft er helt nødvendig på den veien, sier Ellen Hambro.

Trenger styrket klimapolitikk

For tiltak som bruk av hydrogen og karbonfangst, er teknologien utprøvd, men kostnadene er fortsatt høye fordi teknologien ikke er tatt i bruk i markedet i stor skala.

Andre tiltak er teknologisk umodne og vil kreve støtte til forskning, teknologiutvikling, pilotering og demonstrasjon.

I tillegg til behovet for kraft og kapital omtaler analysen også regulatoriske barrierer. Mange tiltak blir holdt igjen av usikkerhet om hvordan klimapolitikken og reguleringene vil bli i framtiden.

– Vi har også utredet tiltak som innebærer geologisk lagring av CO₂ fra biomasse og omgivelsesluft. Verken systemet med klimakvoter eller CO₂-avgiften gir insentiver for slike "negative" utslipp, som ifølge FNs klimapanel er helt nødvendig for at utslippene er i nettonull, sier miljødirektør Ellen Hambro.

– Analysen inngår i regjeringens klimaarbeid som oppfølging av regjeringens omstillingsmål om å kutte 55 prosent av utslippene i Norge i 2030 sammenlignet med 1990. Dette klimamålet gjelder hele økonomien, også kvotepliktig sektor, der man fram til nå har manglet et faglig kunnskapsgrunnlag om teknisk potensial og tilhørende utslippseffekt. Analysen gir grunnlag for å videreutvikle klimapolitikken i industrien, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Kan kutte industriutslipp med 67 prosent innen 2030

– Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel viser at de globale utslippene av klimagasser må være netto null innen midten av århundret hvis det skal være mulig å nå klimamålene i Parisavtalen. Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover. Vår nye analyse viser hvordan en slik omstilling fram mot 2030 kan se ut for industrien og petroleumssektoren i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Rapporten analyserer mulighetene for å kutte utslippene av klimagasser i eksisterende industri. Miljødirektoratet har hatt dialog om mulighetene for utslippskutt med de fleste større industribedriftene i Norge.

Nesten alle klimatiltakene er basert på prosjekter som virksomhetene selv har til vurdering.

Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning

Rapporten fra Miljødirektoratet viser mulige klimatiltak i petroleum, industri og energiforsyning fram mot 2030, en kartlegging av barrierer og overslag over ressursbehov.

Elektrifisering, overgang til hydrogen, karbonfangst- og lagring (CCS) og bruk av biokarbon er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt i industri og energiforsyning, viser analysen fra Miljødirektoratet.

For disse sektorene vil utslippene reduseres med 67 prosent i 2030 sammenlignet med 2021, dersom alle klimatiltakene beskrevet i rapporten gjennomføres.

Klimaløsningene i industrien vil innebære etablering av mange nye industrielle anlegg og ny infrastruktur. Det vil kreve store investeringer og styrket klimapolitikk.

– Mange av klimatiltakene innebærer utvikling og oppskalering av ny teknologi som bereder omstillingen til nullutslippssamfunnet, og som samtidig har overføringsverdi til andre land, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Kan halvere utslippene i petroleumssektoren

I petroleumssektoren er det et stort potensial for elektrifisering som utløses med dagens politikk, gitt at det er kraft tilgjengelig. Tiltakene Miljødirektoratet har utredet kommer i tillegg.

Dersom alle klimatiltakene i petroleumssektoren gjennomføres, vil utslippene kunne være 50 prosent lavere i 2030 enn i 2005, i tråd med Stortingets forventning til bransjen. Dette vil kreve betydelige mengder kraft fra land, energieffektivisering og nye løsninger som lokal havvind.

Behov for kraft, biomasse og CO₂-infrastruktur

Dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet gjennomføres, er det behov for 15 TWh fornybar kraft. Dette kommer i tillegg til økt behov på 9 TWh som allerede ligger inne i utslippsframskrivningene for petroleumssektoren.

Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk på 140 TWh i 2021.

I tillegg vil det være behov for rundt 2 millioner fastkubikkmeter skogsråstoff og geologisk lagring av 4 millioner tonn CO₂ i 2030. Behov i andre sektorer og til eventuell ny industri kommer i tillegg.

Krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres. Tidsbruk knyttet til dette kan skyve gjennomføring av prosjektene ut i tid.

– Ekstremvær herjer i hele verden. En hurtig og gjennomgripende omlegging av samfunnet må starte nå hvis klimamålene i Parisavtalen skal kunne nås. Mer fornybar kraft er helt nødvendig på den veien, sier Ellen Hambro.

Trenger styrket klimapolitikk

For tiltak som bruk av hydrogen og karbonfangst, er teknologien utprøvd, men kostnadene er fortsatt høye fordi teknologien ikke er tatt i bruk i markedet i stor skala.

Andre tiltak er teknologisk umodne og vil kreve støtte til forskning, teknologiutvikling, pilotering og demonstrasjon.

I tillegg til behovet for kraft og kapital omtaler analysen også regulatoriske barrierer. Mange tiltak blir holdt igjen av usikkerhet om hvordan klimapolitikken og reguleringene vil bli i framtiden.

– Vi har også utredet tiltak som innebærer geologisk lagring av CO₂ fra biomasse og omgivelsesluft. Verken systemet med klimakvoter eller CO₂-avgiften gir insentiver for slike "negative" utslipp, som ifølge FNs klimapanel er helt nødvendig for at utslippene er i nettonull, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Kilde: Miljødirektoratet