Valhall 40 år – sikter mot 2060
- Utviklingen av Valhall preges av en kontinuerlig søken etter nye og mer effektive måter å utvinne olje og gass på, og samtidig en sterk vilje blant eierne til å videreutvikle området. Resultatet er både en teknologiutvikling og verdiskaping som knapt noen så for seg da feltet begynte å produsere for 40 år siden, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik.
- Historien stopper ikke her: Gjennom nye utbyggingsprosjekt, nye brønner, digital teknologi og nye måter å operere på skal Valhall produsere olje og gass med svært lave utslipp og samtidig skape store verdier for eiere og samfunn i flere tiår til, legger Hersvik til.
Leter, borer, bygger …
Lisens 006 ble tildelt i 1968. Valhall ble påvist i 1975. Ved innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD) i 1977 var estimatet 247 millioner produserbare fat fra krittreservoaret om lag 2500 meter ned i undergrunnen.
Utvikling av ny seismikk- og brønnteknologi har sammen med tilnærmet kontinuerlig boring vært helt nødvendig for å videreutvikle feltet. Valhall var blant annet det første feltet som fikk fastmontert seismisk utstyr på havbunnen for årlige undersøkelser med høy presisjon.
Samtidig har det kontinuerlig vært investert i nye plattformer både på feltsenteret og fra brønnhodeplattformer i nord, vest, sør og på Hod-feltet, alle fjernstyrt fra Valhall. Den siste tilveksten er Hod B, som kom i produksjon i april i år.
De tre original-plattformene fra oppstart av feltet i 1982 – boligplattform, boreplattform og prosessplattform, er nedstengt og transportert til land for videre disponering. Nær 100 prosent av plattformer og stålunderstell resirkuleres.
Oljepionér med rekordlave utslipp
I 2013 ble Valhall det første feltsenteret i verden som gikk over fra å produsere med kraft fra gasskompressorer offshore, til å få all kraft fra land. Elektrifisering medfører årlige reduserte CO2-utslipp på over 300 000 tonn og reduserte Nox-utslipp på 250 tonn fra feltsenteret.
I forbindelse med plugging av brønner fra den originale boreplattformen (DP), ble Maersk Invincible den første flyttbare boreriggen i verden som opererte med strøm fra land, via kraft fra Valhall feltsenter. Dette bidro til at de årlige, lokale CO2-utslippene ble redusert med drøyt 15 000 tonn.
Plugging av brønnene fra DP ble for øvrig ferdigstilt seks år tidligere og over fem milliarder kroner billigere enn opprinnelig planlagt, etter utvikling av ny og verdensledende teknologi i tett samarbeid med fremoverlente leverandører.
Gir gass med ny plattform og ny oppkobling
Valhall-feltet i den sørligste delen av Nordsjøen speiler ikke bare historien, men representerer også fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet:
I løpet av året skal Aker BP levere plan for utbygging og drift (PUD) både for en ny, kombinert prosess- og brønnhodeplattform på feltsenteret (Valhall PWP) og for Fenris-feltet (tidligere King Lear), som skal kobles opp til den nye plattformen på feltsenteret.
- Valhall PWP-Fenris legger til rette for 40 nye år på Valhall. Prosjektet bidrar både til å etablere en sørlig gasshub for å sikre gass til Europa og til en betydelig økning av oljeutvinningen fra Valhall-feltet. Dette er den viktigste byggesteinen for å nå målet om to milliarder fat utvunnet fra Valhall-området, sier direktør for Valhall, Ole Johan Molvig.
Med en kostnadsramme på 40 – 50 milliarder kroner er utbyggingsprosjektet ett av de største som planlegges på norsk sokkel de neste årene. Prosjektet anslås å gi 65 000 norske årsverk i samlet sysselsetting, og samtidig skape store verdier for både eiere og samfunn frem mot år 2060.
Kilde: Aker BP