Forsvarets fregatter har fortsatt betydelige mangler
Hver fregatt kostet flere milliarder da de ble levert til Forsvaret mellom 2006 og 2011, og regnes som selve ryggraden i sjøforsvaret.
I 2016 la Riksrevisjonen frem en rapport som avdekket store mangler i fregattvåpenet.
Hovedkonklusjonen var at fregattvåpenet ikke hadde den operative evnen som Stortinget hadde forutsatt. Hovedårsaker var etterslep på vedlikehold og utfordringer med reservedeler, ammunisjon og personell. Fartøyene var også uten en av sine viktigste kapasiteter, NH90-helikoptrene, som Forsvarsdepartementet opplyste at ikke ville være på plass før i 2020.
Tatt for lang tid
– I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har ikke levert en ny rapport om fregattene, men vi følger opp alle undersøkelser. I dette tilfellet har vi sendt spørsmål til Forsvaret og Forsvarsdepartementet om hva som er gjort siden sist.
I etterkant av den opprinnelige undersøkelsen satte Forsvarsdepartementet i gang flere viktige tiltak. Likevel svarer departementet at fregattvåpenet fortsatt har utfordringer på kompetanse og bemanning, vedlikeholdsetterslep og tilgang på reservedeler og ammunisjon.
Konsekvensene er betydelige. Bemanningssituasjonen er marginal og det medfører høy belastning på personellet. Utfordringene med reservedeler fører fortsatt til «kannibalisering», det vil si at deler plukkes fra ett fartøy for å brukes på et annet.
To kritiske rapporter på en måned
Dette er andre gang på kort tid at Riksrevisjonen kommer med svært alvorlig kritikk av Forsvaret. I begynnelsen av oktober offentliggjorde vi en undersøkelse som avdekket mangler i informasjonssystemene som Forsvaret bruker i operasjoner.
─ I dagens sikkerhetspolitiske situasjon forstår jeg at folk blir ekstra bekymret når vi er så kritiske mot Forsvaret, men disse sakene er svært viktige å få frem. Når vi avdekker feil og mangler som kan få konsekvenser for rikets sikkerhet, er det i sin natur alvorlig. Det betyr derimot ikke at det norske Forsvaret ikke fungerer, understreker Schjøtt-Pedersen.
Forlis og manglende helikopterstøtte
Da Riksrevisjonen la frem rapporten i 2016, hadde vi fortsatt fem fregatter. Nå har vi kun fire igjen etter at KNM Helge Ingstad forliste i november 2018. Da gikk også deler som skulle understøtte hele flåten, tapt. I tillegg har det vært store utfordringer med NH90-helikopterne, som er sentrale for fregattenes operative evner. Nå står helikoptrene på bakken og kontrakten med leverandøren er avsluttet. Riksrevisjonen konstaterer at Forsvaret dermed fortsatt har et udekket operativt behov for maritim helikopterkapasitet.
– Konsekvensen er at vi ikke har og ikke har hatt et fregattvåpen som fungerer slik Stortinget opprinnelig forutsatte. Det er det ikke sikkert vi får heller med tanke på fartøyenes alder og de utfordringene som fortsatt ikke er løst, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen mener ikke det er hensiktsmessig å følge opp undersøkelsen videre på grunn av fartøyenes alder. Derfor lukker vi saken.
– Vi vil likevel understreke betydningen av å sette i gang og følge opp nødvendige tiltak så lenge dagens fregatter skal brukes, og vi merker oss at Forsvaret har planlagt omfattende oppgraderinger av fartøyene fra 2024. Det er positivt, sier Schjøtt-Pedersen.
Kilde: Riksrevisjonen