FRYKTER FOR FRAMTIDEN: Leverandørene til havbruksindustrien frykter for framtiden, ifølge ny undersøkelse. Årsaken er at forslaget om grunnrenteskatt for næringen gir stopp i investeringer og nye prosjekter. ILLUSTRASJONSFOTO

Det går fram av to undersøkelser som er gjort av blant annet Næringsforeningen i Ålesund.

Bakgrunnen for frykten blant underleverandørene er at mange av aktørene i havbruksnæringen har satt flere investeringer og prosjekter på vent som følge av grunnrenteskatten. 

Investeringene stopper opp

Det er gjennomført to store undersøkelser på konsekvenser for verdiskaping og ringvirkninger for næringslivet i regionen.

 Investeringer stopper opp, kapitaltilgangen begrenses og arbeidsplasser står i fare. For Ålesund er det særlig leverandørnæringen, fiskeriene og fiskeindustrien som står for en stor del av verdiskapingen, og i 2021 var Ålesund den viktigste enkeltkommunen i alle disse hovedgruppene.

Næringsforeningen Ålesundregionen har sammen med 11 andre næringsforeninger, allianser og banker gjennomført en undersøkelse blant selskap som er direkte eller indirekte berørt av grunnrenteskatten. Spørreundersøkelsene er utarbeidet av studenter i Junior Consulting ved NTNU og NHHS Consulting ved NHH.

Her er noen av hovedfunnene i undersøkelsen:

• Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause
• Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert
• Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt
• Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill
• Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
• Normpris øker effektiv beskatning og risiko
• Tilliten til norske investeringer er svekket

Rapporten tar for seg skattens utforming, dens påvirkning på kapitaltilgangen til bedriftene og ringvirkningene dette har på Kyst-Norge. Rapporten er basert på uavhengige analyser utarbeidet av JrC og NC, samt data fra spørreundersøkelser og relevant innsikt fra andre rapporter.

Sjømatnæringen er av både geografiske og historiske årsaker spredt ujevnt på norske regioner. Aktiviteten er fordelt slik at de fem største sjømatfylkene har en vesentlig større andel av verdiskapingen enn de resterende fem fylkene.

Møre og Romsdal med størst verdiskaping

I 2021 var verdiskapingen høyest i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner. Selskapene i disse fem fylkene bidrar med 60 milliarder kroner i verdiskaping, eller 88 prosent av næringens samlede direkte verdiskaping. Verdiskapingen fra sjømatnæringen har altså en klar konsentrasjon i disse kystfylkene. Den geografiske fordelingen mellom fylker er vist i figuren og tabellen under.

Havbruksnæringen er en stor og viktig distriktsnæring.  Havbruksselskapene har store ringvirkninger i byen på utdanning, innovasjon og underleverandører. Det er med andre ord ikke bare distriktene langs kysten som vil merke grunnrenteskatten. Vestlandet er den regionen som sysselsetter flest innenfor havbruksnæringen.  

Ålesund er størst på verdiskaping

Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å måle dette på. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst, tett fulgt av Frøya. Bergen, Nærøysund og Senja tar henholdsvis tredje-, fjerde- og femteplassen som de største sjømatkommunene i 2021, målt etter verdiskaping.

Kilde: Næringsforeningen i Ålesund