3

Bilder

KARBONFOTAVTRYKKET: Fabrikksjef Jonny Manseth ser i romjulen tilbake på et 2022 for Hydro Høyanger med flere prosjekter som skal ta ned karbonfotavtrykket for aluminium. Ett av disse er å øke andelen brukt aluminium i aluminium produsert i Høyanger. ALLE FOTO: HALVOR MOLLAND/HYDRO

De to siste årene har Hydro iverksatt prosjekter for tre milliarder kroner ved aluminiumverkene Karmøy, Husnes, Høyanger, Årdal og Sunndal.

Investeringene ved de norske metallverkene skal bidra til at Hydro kan ta en lederrolle innen klimaeffektive løsninger, gjennom industriutvikling og grønn omstilling. Metallverkene får forlenget levetid, og produktene dreies mot lavkarbonaluminium til et voksende marked.

Resirkulering, karbonfangst og grønt hydrogen

– Vi oppgraderer verkene og investerer i utvikling og implementering av ny teknologi som resirkulering, karbonfangst og grønt hydrogen med sikte på å bli verdens første leverandør av nullkarbon aluminium. Vi inngikk nylig en avtale med Mercedez Benz om et teknologisamarbeid og å levere våre aluminiumsprodukter til deres satsning på å lage lettere og mer klimavennlige elektriske biler, sier Ola Sæter, leder for primærproduksjon i Hydro.

KAVIARTUBER: Gamle kaviartuber blir til ny aluminium med lavt fotavtrykk når de resirkuleres.

Hydro lanserte i 2021 nye klimaambisjoner om å bli karbonnøytral innen 2050, og med delmål om å ha flere teknologier klar i industriell skala innen 2030. Selskapet har iverksatt flere prosjekter for å utvikle ny teknologi som skal bidra til å redusere utslipp fra produksjon av aluminium. De to siste årene har Hydro satt i gang prosjekter for rundt tre milliarder kroner ved de norske alumiumsverkene. Investeringene skal bidra til å redusere klimagassutslipp, på veien mot å bli karbonnøytral innen 2050.

100 % resirkulert aluminium

Økt resirkulering av brukt aluminium er den teknologien som i dag raskest vil bidra til reduserte utslipp. Hydro har alt i 2022 produsert aluminiumprodukt til kunder som er 100 prosent resirkulert, og med nær null karbonfotavtrykk. Innføring av grønt hydrogen for å erstatte naturgass vil kunne ta denne produksjonen til nullutslipp av karbon. Hydro Høyanger har testet innblanding av mer brukt aluminium i sin primærproduksjon, med gode resultater. Nå bygger de et spesialanlegg som skal ta inn mer brukt aluminium og redusere klimafotavtrykket ytterligere for aluminium produsert i Norge.

Utvikling av karbonfangst tilpasset aluminiumproduksjon vil kunne redusere utslipp ved de anleggene som i dag produserer aluminium. Samtidig utvikler Hydro en helt ny produksjonsmetode som vil fjerne utslippene fra dagens elektrolyseprosess. Den nye prosessen kalles HalZero, og innebærer å erstatte dagens Hall-Heroult-prosess, som ble patentert i 1886, og som gradvis har blitt forbedret og brukt i snart 140 år.

– Vi mener at Norge med vårt politiske system, store naturressurser og svært kompetent arbeidskraft gir oss et godt utgangspunkt for å utvikle morgendagens materialer og industrielle prosesser, sier Sæter. 

Kompetanseheving

I tillegg til investeringsprosjekter satser Hydro på kompetanseheving blant sine medarbeidere. På Hydro Husnes og på Hydro Karmøy benytter man en periode med et svakere marked for visse aluminiumsprodukter til et omfattende kompetanseløft. Det innebærer lederutviklingsprogram, industrifagskole og opplæring innen forebygging av CO2-utslipp, ulike typer kjøretøy og opplæring i nye arbeidsoppgaver.

RESIRKULERING: Maximilian van Veen, Jan Erik Abrahamsen og Jonny Manseth diskuterer bruk av metall i resirkulering av aluminium i støperiet ved Hydro Høyanger.

– Vi har stor aktivitet på alle de norske aluminiumverkene våre, og det skjer en spennende utvikling av nye aluminiumsprodukter. Det øker vår fleksibilitet til å håndtere urolige markeder og økte krav til kvalitet og lavt klimafotavtrykk fra kunder, sier Sæter.

– Selv om øyeblikksbildet i aluminiumsmarkedet er krevende og vi går inn i 2023 med høye lagre er vi trygge på at den langsiktige utviklingen av aluminiumsmarkedet vil være positiv. Verden trenger mer aluminium, spesielt lavkarbonaluminium som vi kan produsere i Norge. Etterspørselen etter aluminium med lavt fotavtrykk øker med 20 prosent årlig, sammenlignet med tre prosent årlig vekst for aluminium totalt. Norge har derfor de beste forutsetningene for at vi fortsatt kan være den viktigste aluminiumsleverandøren i Europa. Konkurransen er hard og vi må fortsette å utvikle de norske metallverkene, sier Sæter.

Eksempler på prosjekter som har startet ved de norske aluminiumverkene i 2021-2022:

Karmøy

• Utstyr for rensing av anodemateriale for lettere vedlikehold og restavfallhåndtering (116 millioner kroner)
• Oppgradering av høyspent distribusjonsnett til elektrolyse (205 millioner kroner)
• Omforingsstasjon for teknologipiloten (55 millioner kroner)

Husnes

• Oppgradering av kraner i hall A (35 millioner kroner)
• I tillegg ble det investert over 1,5 millarder kroner i oppstart av B-hallen i tiden før 2021

Årdal

• Nye aluminasiloer til elektrolyse (73 millioner kroner)
• Kontroll- og styringssystemer for elektrolyse (82 millioner kroner)
• Forvarmingskammer i TYA-støperi (34 millioner kroner)
• Oppgradering PFA-støperi (62 millioner kroner)

Høyanger

• Resirkuleringsanlegg for aluminium (184 millioner kroner)
• Anode dekkmateriale teknologiprosjekt (27 millioner kroner)

Sunndal

• Strømforsyning og oppgradering av elektrolyselinjen SU3 (845 millioner kroner)
• Elektriske kjøretøy (74 millioner kroner)
• Anode brennovn oppgradering (42 millioner kroner)

Kilde: Hydro