Få vendte tilbake til petroleumsnæringene etter oljekrisen i 2014
Det viser en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
For å undersøke hvordan det gikk med de som sluttet i petroleumsnæringene under oljekrisen har SSB tatt utgangspunkt i alle som jobbet i petroleumsnæringene i november 2015, men som ikke lenger jobbet der i november 2016. Videre har byrået sett på deres tilknytning til arbeidsmarkedet i 2017 og 2021.
I november 2015 jobbet rundt 73 000 personer i petroleumsnæringene. Av disse var det omtrent 13 000 (18 prosent) som ikke jobbet i næringene i 2016.
Omtrent 59 prosent av de 13 000 som sluttet i petroleumsnæringene i 2016, var tilbake i jobb i 2017. Over 66 prosent var tilbake i jobb i 2021.
Bare 25 % tilbake
Likevel var det kun 25 prosent av de som kom tilbake i jobb i 2017 som gikk tilbake til petroleumsnæringene. I 2021 økte andelen til 37 prosent.
– Selv om mange av de som sluttet i petroleumsnæringene i 2016 var tilbake i jobb i 2017 og 2021, var det kun et fåtall av dem som kom tilbake til petroleumsnæringene i årene som fulgte. De fleste fikk seg jobb i andre næringer, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarked og lønn.
I 2017 er det 1 400 personer (omtrent 11 prosent) SSB ikke finner igjen i registre med informasjon om arbeid, utdanning og velferdsordninger, og antallet er noe høyere i 2021. Noen av disse var utenlandske pendlere som ikke vendte tilbake til Norge i årene som fulgte. Det betyr at de i 2015 var bosatt i utlandet og pendlet til Norge for å jobbe i petroleumsnæringene. Andre vi ikke finner igjen i 2017 eller 2021 var derimot registrert bosatt i Folkeregisteret og kan ha utvandret uten å melde fra. Noen støtteordninger kan være registrert på en annen person i husholdningen, i tillegg til at noen ordninger ikke er inkludert i datagrunnlaget.
Mange jobbet i industri og teknisk tjenesteyting
De som var tilbake i jobb i 2017 og 2021 jobbet i flere ulike næringer. Mange fant vi igjen i næringer som etterspør personer med ulikt nivå av teknisk fagkompetanse. De vanligste næringene utenom petroleumsnæringene var:
- Industri
- Teknisk tjenesteyting
- Bygge- og anleggsvirksomhet
- Utleie av arbeidskraft
Innenfor teknisk tjenesteyting finner vi teknisk konsulentvirksomhet som blant annet omfatter ingeniørvirksomhet, prosjekteringsarbeid, tilsyn med byggearbeider, undersøkelser og kartlegging. Dette er tjenester som ofte krever høyere utdanning. Vi så også at en del gikk til utleienæringen. Her har vi ingen informasjon om hvilke næringer disse ble leid ut til.
Få var arbeidsledige fem år etter de sluttet i petroleumsnæringene
Av de som sluttet i næringene i 2016 finner vi at omtrent 9 prosent var registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak i 2017, og rett over 9 prosent var mottakere av AFP/alderspensjon.
I 2021 var andelen registrerte ledige og på arbeidsmarkedstiltak betydelig lavere, under 2 prosent, mens andelen som mottok AFP/alderspensjon økte. Dette kan også forklares ved at en del som sluttet nærmet seg pensjonsalder i 2015. At mange i de eldste aldersgruppene gikk over på AFP/alderspensjon er også med på å trekke ned sysselsettingsandelen for populasjonen som helhet.
Teknisk tjenesteyting: Mange av de som sluttet etter oljekrisen i 2014 jobbet i industri og teknisk tjenesteyting, viser undersøkelsen. Illustrasjonsfoto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Hva skiller de som sluttet i petroleumsnæringene fra disse næringene som helhet?
Sammenlignet med alle som jobbet i petroleumsnæringene i 2015, var det en høyere andel med lavere eller uoppgitt utdanning blant de som sluttet i næringene i november 2016. De med videregående skole som høyeste fullførte utdanning utgjorde allikevel den største andelen både i petroleumsnæringene som helhet og blant de som sluttet i 2016.
De aller fleste i petroleumsnæringene i 2015 var i aldersgruppene 25–39 år og 40–55 år. De yngste og de eldste aldersgruppene var derimot overrepresentert blant de som sluttet i næringene i 2016.
Høyest andel i jobb blant de yngste
Hvilken tilknytning en person hadde til arbeidsmarkedet i årene etter de sluttet i 2016, varierte naturlig nok etter hvilken aldersgruppe de tilhørte i 2015.
Den yngste aldersgruppen med de under 25 hadde den største andelen i jobb både i 2017 (71 prosent) og i 2021 (88 prosent). Andelene tilsvarte derimot bare 660 personer i 2017 og 830 i 2021 siden få i den yngste aldersgruppen jobbet og sluttet i disse næringene i utgangspunktet.
Deretter fulgte aldersgruppen 25–39 år med 40–54-åringene rett bak. Også disse hadde en økende andel i jobb fra 2017 til 2021.
Den eldste aldersgruppen hadde en betydelig lavere sysselsettingsandel, og andelen falt fra 2017 til 2021. Blant de eldste ble flere mottakere av AFP/alderspensjon, noe som drar ned andelen i jobb.
I 2017 var andelen registrerte ledige høyest i de eldste aldersgruppene. Felles for alle aldersgruppene er at denne andelen falt betydelig i 2021, hvor andelen registrerte ledige var omtrent 1–2 prosent i de ulike aldersgruppene.
Blant de under 25 var en større andel under utdanning, i tillegg til at det var vanligere å kombinere jobb og utdanning.
Få tok mer utdanning
Av de som sluttet i petroleumsnæringene i 2016 var det få som tok mer utdanning i årene etter de sluttet. Blant de som tok mer utdanning gikk de aller fleste fra å ha grunnskole til videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Naturlig nok var disse gjerne i de yngste aldersgruppene. Dette kan også forklares med at mange av de unge var lærlinger da de jobbet i petroleumsnæringene.
Ellers gikk noen få fra å ha videregående skole til universitets- og høgskoleutdanning, samt fra universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå (1–4 år) til universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå (4 år eller mer). Også her var det de to yngste aldersgruppene som sto for flertallet av bevegelsene.
Kilde: Artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
KLIKK for alle artikler i Offshore og havvind.