FRA FREGATT TIL SKRAP: Slik så KNM " Helge Ingstad" ut i dag hos Norscrap West i juni 2023. Kun små metallbiter, som skal selges. FOTO: FORSVARSMATERIELL

Tidenes Metal Supply-serie. Siden november 2018 har vi publisert ganske nøyaktig 100 artikler på temaet KNM "Helge Ingstad". Som denne uken nok en gang ble aktuell, med et saftig milliard-krav rettet mot verftet som bygget fregatten.

Det var en ulykksalig hendelse - og den har gitt mange spesielle konsekvenser. I denne samleartikkelen har vi forsøkt å trekke en tråd gjennom komplekset.

Seks år etter forliset: Dette har MetalSupply skrevet om KNM "Helge Ingstad"

8. november 2018 kolliderte fregatten KNM "Helge Ingstad" med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden. Seks år senere er saken fortsatt aktuell, og erstatningsoppgjøret mellom den norske stat og det spanske verftet Navantia er ennå ikke rettslig avgjort. 

Underveis har MetalSupply dekket utviklingen i sakskomplekset, fra kollisjonen og hevingen, via opphogging og rettsprosesser, til de siste erstatningskravene.

Forliset og de første ukene

KNM "Helge Ingstad", en av fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen, kolliderte natt til 8. november 2018 med det malmfulle tankskipet Sola TS under en rutineoppgave etter NATO-øvelsen Trident Juncture. Fregatten fikk raskt slagside, og 137 personer ble evakuert. Åtte ble lettere skadet. Utover morgenen tok skipet inn vann og sank delvis.

MetalSupply rapporterte første gang om ulykken samme dag. Siden fulgte tett dekning av utviklingen, inkludert detaljerte beskrivelser av hvordan fregatten drev mot land etter kollisjonen og hvordan midlertidige tiltak ble iverksatt for å hindre at skipet sank helt. Det ble blant annet trukket vaier fra fregatten til land for å holde den på plass.

Hevingen ble etter hvert vurdert som for risikabel å gjennomføre umiddelbart, grunnet usikre værforhold og tekniske utfordringer. Fregatten hadde sunket dypere enn antatt, og stabiliseringen krevde kompleks planlegging. 

I februar 2019 ble hevingsoperasjonen endelig påbegynt med hjelp fra de nederlandske kranlekterne "Rambiz" og "Gulliver". Operasjonen involverte over 300 personer, og fregatten ble hevet over flere dager. I mars ble den slept til Haakonsvern orlogsstasjon.

Et sterkt øyeblikk ble formidlet da det tidligere mannskapet fikk komme om bord i det hevede fartøyet. Mange bidro i opprydningen og beskrev gjenbesøket som tungt, men viktig. Skipet "hang til tørk" i kjettingene mens vannet rant ut av skroget.

Etterspill og granskninger

I etterkant av ulykken ble det raskt klart at hendelsen ville få store konsekvenser. Statens havarikommisjon igangsatte omfattende granskning.

I november 2019 publiserte de første delrapport, som beskrev hendelsesforløpet frem til kollisjonen. Her ble det pekt på manglende kommunikasjon, feil situasjonsforståelse og manglende identifisering av tankskipet som bevegelig objekt.

I april 2021 kom andre delrapport. Denne rapporten tok for seg hendelsene etter kollisjonen og pekte på hvordan skipets vanntette inndelinger og skadebegrensningssystemer ikke fungerte etter hensikten. Kommisjonen slo fast at designsvakheter, i kombinasjon med operasjonelle feil, bidro til at fartøyet sank raskt.

Forsvaret foretok også egne analyser. En internrapport i 2020 identifiserte at hele 53 av 88 vurderte sikkerhetsbarrierer sviktet. Rapporten foreslo åtte konkrete tiltak for forbedring, inkludert endringer i brotrening, varsling og krisehåndtering.

Politiet avsluttet sin etterforskning i september 2020 og oversendte saken til statsadvokaten. I 2022 ble det klart at kun vaktsjefen ville bli tiltalt. Reaksjonene i forsvarssektoren var sterke. Mange stilte spørsmål ved hvorfor en ung offiser skulle bære hele det strafferettslige ansvaret alene.

Under rettssaken i 2023 ble det fremført en rekke vitneforklaringer og tekniske vurderinger. Blant annet kom det frem at vaktsjefen hadde gått på vakt noen minutter tidligere enn planlagt, og at det var misforståelser i brobesetningens vurdering av lysene fra Sola TS. Retten la vekt på manglende oppfatning av radarbilde og manglende respons på VHF-oppkall.

Han ble dømt til 60 dagers betinget fengsel. Dommen ble anket, men lagmannsretten stadfestet konklusjonen. Offiseren fikk fortsette i Forsvaret, men ikke i operative navigasjonsroller.

Opphugging og gjenbruk

Etter at fregatten ble kondemnert, startet prosessen med å demontere og gjenbruke verdifulle komponenter. Vraket ble i februar 2021 slept fra Haakonsvern til Norscrap West på Hanøytangen. Der startet et av Norges største maritime gjenvinningsprosjekter.

Hele 5.000 tonn stål ble kuttet og sortert. Stålet ble solgt blant annet til det tyske smelteverket Badische Stahlwerke (BSW), der det ble smeltet om til armeringsjern. Noen spesialmaterialer ble beholdt av Forsvaret som reservedeler. Enkelte komponenter, blant annet en komplett lugar, ble gitt til Forsvarsmuseet for bevaring.

En oppsiktsvekkende sidehistorie var en straffesak mot en mann som deltok i opprydningsarbeidet og stjal gjenstander som stridsvester og tegninger. Han ble dømt til samfunnsstraff for grove tyverier.

I et nyskapende prosjekt ble 10 tonn stål kjøpt av Nordic Circles og brukt til å lage et kunstig marint habitat, et "fiskehotell", på havbunnen. Dette ble omtalt som et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis.

Erstatningssaken mot Navantia

Allerede i 2021 varslet staten at man vurderte å saksøke verftet Navantia. Verftet bygde de norske fregattene på begynnelsen av 2000-tallet. Etter Havarikommisjonens rapport ble det påstått at fregattens vanntette skott ikke holdt vann, bokstavelig talt.

Statens opprinnelige krav mot DNV (Det Norske Veritas), som hadde klassifisert fartøyet, ble trukket. I stedet rettet Forsvarsdepartementet blikket mot verftet. Staten hevder at fregattens konstruksjon inneholdt grove svakheter som forverret skadene etter kollisjonen og ødela muligheten for skadebegrensning.

I august 2024 ble det kjent at staten formelt saksøkte Navantia. Kravet: 13,3 milliarder kroner, tilsvarende kostnadene ved å anskaffe en ny fregatt, fratrukket verdien av gjenvunnet materiell. Rettsaken er berammet til september 2025 i Oslo tingrett, og det er satt av ti uker til behandlingen.

Saken gjelder kontraktsforholdet mellom Forsvaret og Navantia, og hvorvidt designfeil utgjør et rettslig erstatningsansvar. Navantia avviser ansvar, men har ikke uttalt seg åpent om detaljene i konstruksjonsbeskrivelsene.

Et langt etterspill

Seks år etter forliset av KNM "Helge Ingstad" er skipet redusert til skrapmetall og museumsgjenstander. En enkeltperson er dømt, og det statlige erstatningskravet pågår. For Sjøforsvaret har ulykken fått varige konsekvenser: endrede rutiner, nye opplæringskrav og et skjerpet fokus på brotrening og vaktskifter. Nye krav er innført for erfaring og opplæring før en offiser kan ha fullt broansvar.

Parallelt har offentligheten fått innblikk i svakheter i Forsvarets evne til å trekke læring fra ulykker og i kontraktshåndtering med internasjonale leverandører.

Sluttord? Neppe. Dette er ikke slutt ennå. Men for maritim bransje og forsvarsindustri har sakskomplekset blitt en langdryg, men lærerik påminnelse om betydningen av sikkerhetsbarrierer, systemforståelse og ansvarslinjer i komplekse organisasjoner.

Tidslinjen Illustrasjon Nordiske Medier