2

Bilder

Utslippsfrire båter: Smartere transport har utviklet et grunnlag for hvordan vi kan få autonome og utslippsfrie passasjerbåter i byer. Illustrasjon: SINTEF Ocean

Dette har Møre og Romsdal fylkeskommune jobbet med å finne svar på gjennom det 4-årige prosjektet Smartere transport.

I samarbeid med SINTEF, NTNU, Ålesund kommune og Kristiansund kommune har de utviklet et grunnlag for hvordan vi kan få et framtidsrettet system for kollektivtransport på sjøen, med selvkjørende passasjerbåter i byer.

Et av målene med prosjektet er å få flere til å reise med miljøvennlig kollektivtransport, og vri mer trafikk over fra vei til sjø. Møre og Romsdal fylkeskommune var en av fem fylkeskommunar som i 2018 fikk midler fra Samferdselsdepartementet til å utvikle og teste ut nye, effektive og miljøvennlige transportløsninger.

Kristiansund og Ålesund

Marte Berild Hjelle er prosjektleder for Smartere transport i fylkeskommunen. Hun forteller at prosjektet har arbeidet med konsept og teknologiske løsninger for to båtstrekninger – saktegåande pendelferje i Kristiansund sentrum og hurtigbåtstrekningen mellom Ålesund og Langevåg.

– Vi har valgt to ytterpunkt for autonome båtruter fordi kartleggingen av disse vil kunne skaleres og overføres til andre steder i landet, sier prosjektlederen.

Prosjektleder:Marte Berild Hjelle er prosjektleder for Smartere transport i fylkeskommunen. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Alle resultatene fra prosjektet er samanfattet i en fullstendig rapport som er tilgjengelig for alle. Hjelle forteller at de i tiden framover vil arbeide med å formidle resultatene fra prosjektet og potensialet for autonomi på sjø for næringsliv og virkemiddelapparat.

– Tirsdag 28. november arrangerer vi fagseminar i Kristiansund. Der møtes næringsliv, virkemiddelapparat og andre aktører for å diskutere hvilke muligheter som ligger i autonomi på sjøen, både for innbyggere, samfunn og næringsliv, sier hun, og fortsetter:

– Vi ønsker å få gode, faglige diskusjoner om hvordan vi bedre kan ta i bruk det blå kollektivfeltet, som sjøveien ofte blir kalt. Dette er viktig for å avlaste veinettet i framtiden, spesielt i byene.

I hvilken grad er autonomi mulig?

Noe av det som prosjektet har jobbet med, er i hvilken grad av autonomi som kan gjennomførest på kort sikt, og på litt lengre sikt.

– Graden av autonomi er et stort og viktig tema. Her er både teknologi og passasjersikkerhet avgjørende. I prosjektet har vi kartlagt hva som er mulig i et perspektiv på 3–5 år og hva som kan være mulig fram mot 2030, opplyser Hjelle.

Hun forklarer at når man snakker om selvkjøeande passasjerbåter, betyr det ikke nødvendigvis at de skal vere helt ubemannede.

– Pilotering vil måtte gå autonomigradene. I starten vil det være autonom seilas, dokking og håndtering av gangbru og lading som er aktuelt, men da med mannskap og navigatør om bord som kan gripe inn ved behov. Neste steg vil være et landbasert kontrollrom med navigatør som kan overvåke flere båter, og bemanningen om bord vil kunne reduseres til en sikkerhetsansvarlig som tar hånd om passasjerene.

Regelverk

I tillegg til teknologiske løsninger og passasjersikkerhet, har prosjektet også kartlagt hvordan dagens regelverk påvirker muleihetene for å realisere selvkjørende passasjerbåter.

– Dagens regelverk er i hovedsak tilpasset menneskelig operasjon med rom for tolkning, men vi har tro på at også regelverket etter hvert vil følge utviklingen innenfor autonomi til sjøs, sier Hjelle.

Har gjort grunnarbeidet

Et av målene for prosjektet er å skape nærings- og kunnskapsutvikling.

– Resultatene fra prosjektet og rapportene er tilgjengelig for alle som ønsker å utvikle løsninger for selvkjørende passasjertransport på sjøen. Sånn sett kan man sie at vi har gjort grunnarbeidet, fordi vi vil at veien skal bli enklere for de som vil ta stafettpinnen videre, avslutter prosjektlederen.

Kilde: Pressemelding fra Møre og Romsdal fylkeskommune