Danske forskere skal gjøre nedlagte vindturbiner om til murstein
Store, susende vindmøller, som snur seg i vinden over hav og mark, har etter hvert blitt en fast del av landskapet.
For mange er de selve symbolet på utviklingen mot grønnere energi – men vindturbinene har også en mindre grønn side, skriver Videnskab.dk.
Les også: Tenker gjenbruk i stedet for riving
Graves ned i bakken
Vindturbinblader er vanskelige å resirkulere fordi de primært består av glassfiber og herdeplast, som er smeltet sammen i sandwich-lag og vanskelig å skille. Så når bladene er brukt opp, blir de ofte avsatt - dvs. gravd ned i bakken.
Med en levetid på 25-35 år går vi en framtid i møte med flere utgåtte vindturbiner, som bør håndteres på en bedre måte enn deponering. Det mener vindturbinteknologiforsker Lykke Margot Ricard, som står bak en rapport for Miljøstyrelsen i Danmark om problemet.
– Så langt har det ikke vært nok volum til å skape grunnlag for en lønnsom virksomhet innen resirkulering av vindturbinene, og derfor har det ikke vært investert i teknologiene, sier Lykke Margot Ricard til Videnskab.dk.
Må håndtere 500.000 tonn vindturbinblader
Hun anslår imidlertid at vi i løpet av de neste 30-40 årene må håndtere 500.000 tonn vindturbinblader.
Derfor prøver forskere gjennom forskningsprosjektet ReMaBrick, som ble lansert våren 2023, å trylle fram de brukte bladene til vindturbiner til murstein som vi kan bygge hus av.
I prosjektet skal forskerne fra blant annet Aalborg og Aarhus Universitet og Gråsten Teglværk eksperimentere de neste tre årene med å lage nye former for murstein som reduserer mengden leire.
Les også: Aker BP tenker nytt med brukt
Leire er også en knapp ressurs som vi kommer til å mangle om noen år.
Og det er derfor Jacob Hallum Bendtsen fra Gråsten Teglværk, som er leder for ReMaBrick-prosjektet, ser på en murstein ut av vindturbinblader som en ren vinn-vinn-situasjon.
Han er ingeniør og ansatt ved Gråsten Teglværk, som legger til rette for selve utformingen og brenningen av de nye mursteinene.
Må finne perfekt formel
Men før selve prosessen med å lage mursteinen kan begynne, må den perfekte formelen finnes. Derfor undersøker forskerne for tiden hvilken «kuledeig» – sammensetning av leire og glassfiber – som fungerer best i en murstein. Videre er forskerne ute etter å lage et annet design enn det tradisjonelle, slik at man slipper å bruke så mye mørtel som man gjør i dag.
Da må man finne en formel for hvor mange av fibrene som trengs for å lage den sterkeste og mest bærekraftige mursteinen.
Når vanlige murstein lages, brennes de ved en varme på over 1050 grader. Spesielt forbrenning er en stor klimabelastning.
Håpet for prosjektet er å utvikle murstein som vil bruke langt mindre CO2 i forbrenningsprosessen – fordi deler av leiren er erstattet med glassfiber.
De siste årene har fokuset på byggematerialer, som krever mindre CO2 å produsere, økt, sier Lotte Bjerregaard Jensen, som forsker på bærekraftig arkitektur ved Arkitektskolen Aarhus.
Les også: PCS Construction AS er sertifisert for gjenbruk av lastbærende stålkonstruksjoner
Gjenbruk
Ikke minst på grunn av nye lovkrav om at alle som bygger nybygg skal kunne redegjøre for konstruksjonens klimapåvirkning.
– Det er noe som virkelig har skutt fart de siste årene. Men fokus er spesielt på direkte gjenbruk fremfor resirkulering. Det vil alltid være mer bærekraftig å bruke gammel murstein enn å lage ny, selv om de nye er laget av resirkulerbare materialer, sier Lotte Bjerregaard Jensen.
Særlig én del av ReMaBrick-prosjektet får professoren fra arkitektskolen i Aarhus til å åpne øynene.
– Hvis de kan lykkes med å finne en form på klossene, slik at de kan bygges oppå hverandre – litt som legoklosser – og unngå mørtel, så er det en kjempestor fordel, sier Lotte Bjerregaard Jensen med entusiasme i stemmen hennes.
Dette gjør at det er lettere å gjenbruke klossene direkte.
– I dag bygges mange hus med sementmørtel, som er vanskelig å skille fra mursteinen, og da er murstein vanskelig å gjenvinne. Men hvis du kan finne en løsning på det problemet, så er murstein utrolig spennende for bærekraftig konstruksjon, fordi de er et materiale som kan vare i 1000 år, bare de kan resirkuleres.
Kilde: Metal-supply.dk
