23948sdkhjf

KRONIKK: Grenseverdier for CO2-uslipp

De nordiske landene har de siste årene arbeidet for å redusere karbonutslipp fra byggesektoren ved å innføre nye krav i lovverket som skal bidra til å redusere klima- og miljøavtrykket fra bygg.

Kronikk: Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund

Det har blant annet kommet krav om klimadeklarasjoner og klimagassregnskap for nybygg.

I EUs reviderte Byggevareforordning som ble vedtatt av EUs parlament i april, har det kommet et nytt miljøkrav. Det vil nå bli krav til å deklarere produktets miljøutslipp i Ytelseserklæringen (prestandadeklarationen) i de land i EU/EØS der dette er lovfestet; deriblant de nordiske land.

Trer i kraft i 2026

Samtidig arbeides det med et nytt regelverk, kalt CPR Acquis, for utarbeidelse av nye harmoniserte standarder for CEmerking. Her foreslås det bruk av EPD som metode for å deklarere miljøutslipp. Det er planlagt at disse skal tre i kraft i 2026. Danmark, som første nordiske land, innførte i 2023 en grenseverdi for karbonutslipp i sin byggeforskrift. Det nye danske kravet innebærer at alle nybygg over 1.000 m² skal dokumentere sin miljøpåvirkning fra materialer og bygningens energiforbruk over en levetid på 50 år gjennom et LCA-regnskap, og ha et maksimalt utslipp på 12,0 kg CO2-ekv/m²/år.

Diskuteres innført i Norge

Og fra 2025 vil det bli fastsatt en grenseverdi som omfatter alle nybygg, uansett størrelse. Også i Norge og andre nordiske land diskuteres det nå å innføre lignende grenseverdier for CO2-utslipp fra nybygg. Det antas at disse grenseverdiene vil bli justert til stadig strengere verdier i framtiden. I så fall vil dette bety meget strengere utslippskrav til byggevarer som stål, tre og betong enn det vi har sett hittil.

For å klare å levere stål som tilfredsstiller framtidige grenseverdier må man velge stål med de laveste CO2-utslippene, f.eks. resirkulert stål, produsert fra skrapstål. Konstruktøren må derfor prosjektere klimasmart. Ved å velge åpne profiler, som HEA osv, så er utvalget av skrapbasert stål større. Det finnes også skrapbaserte plater og hulprofiler, men utvalget er begrenset.

Skrapbasert stål vil øke i pris framover

Dessuten er prisen på skrapbasert stål forventet å øke kraftig i tiden framover på grunn av økt etterspørsel. Når grenseverdien måles i m² og ikke per kg så bør man vurdere å bruke mer høyfaste stål, som fører til mindre vekt per m² og derav mindre CO2-ustlipp per m². Et annet tiltak er å kombinere nye materialer med en andel ombrukte materialer slik at det totale CO2-utslippet blir mindre. Ombrukt stål har 4–5 ganger mindre CO2-utslipp enn resirkulert stål. Det er derfor viktig med ombrukskartlegging av materialer for å øke graden av ombruk. Det gjelder avhending av bygg på land, men også maritimt og offshore stål.

Fossilfritt stål

Noe lenger frem i tid vil man også få tilgang på stål som er produsert fossilfritt. SSAB i Sverige var først ute med å produsere stål basert på hydrogen der utslippet er H2O (vann) og ikke CO2. Når også gruvedriften og transporter blir elektrifisert, vil vi få nært nullutslipp i hele verdikjeden.

Kilde: Kronikken har stått som leder i bladet Stålbygg

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.062