23948sdkhjf

Vindkraftforsker etterlyser politisk handlekraft

Direktør for forskningssenteret Nowitech, John Olav Giæver Tande mener Norge bør satse for fult på en ny eksportindustri knyttet til flytende offshore vind.
Etter kjernekraftulykken på Fukushima-verket er kjernekraft ikke lenger et godt nok alternativ for fremtidens el-produksjon i Japan. Myndighetene har derfor begynt å satse på offshore vindparker i de japanske kystområder, basert på kunnskap fra norsk offshorevirksomhet, skriver gemini.no

Direktør for forskningssenteret Nowitech John Olav Giæver Tande berømmer japanernes satsing, og etterlyser politisk handlekraft til å gjøre det samme her hjemme.

Dette begrunner han med at norske teknologer allerede har kunnskapen som japanerne jobber så intenst for å utvikle.

–Vi har kunnskapen, samtidig er vi i den unike posisjon at vi har ressursene til å ta dem i bruk fordi vi har oljefondet. Nå bør norske politikere kjenne sin besøkelsestid og bidra til å skape en ny eksportindustri knyttet til flytende offshore vind. Vi ligger allerede et hestehode foran japanerne og kan ta en viktig bit av det framtidige markedet, sier Tande.

Kostnadskrevende
En av de store utfordringene innenfor vindkraft er å redusere kostnadene, men John Olav Giæver Tande sier, at det er mulig å skape lønnsom drift på sikt. En viktig plattform for dette er en nyutviklet norsk referanseturbin, som fungerer som en komplett beskrivelse av en stor vindturbin. Med denne modellen kan forskerne teste ulike designløsninger som for eksempel blader, generator, understell eller kontrollsystem.

Vindkraft er en av de raskest voksende kraftsektorene i verden. Bare i Europa er planene å nå en elproduksjon på 40 gigawatt (GWh) installert kapasitet til havs innen 2020, noe som krever investeringer på rundt 66 milliarder euro. Det meste av dette er bunnfaste installasjoner og vil komme på grunt vann. Når EU ser ytterligere ti år lenger fram i tid, er planene på nå hele 150 GWh, til en kostnad av over 145 milliarder euro. Det er grunn til å tro at det siste, store spranget mot 2030 i stor grad vil dekkes av flytende konstruksjoner på dypt vann. Med en gjennomsnittlig turbinstørrelse på kanskje 7,5–10 MWh, betyr det titusenvis av flytende vindturbiner i Nordsjøen og andre europeiske farvann. I tillegg kommer en like stor satsning i Kina, Japan, Korea og USA.
Kilde: Gemini.no






Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.07