Verdens første intelligente oljerør klare for bruk
Elektronikken i de norske oljerørene har blitt prøvd ut i sjøen, og testet i simulert kveiling for båttransport. Nå venter feltinstallasjonene.
I fjor høst ble 200 meter med rør lagt ut i Orkanger havn for å teste om elektronikken ville overleve under havoverflata. Testene var vellykket, kan Ole Øystein Knudsen ved SINTEF bekrefte (t.h). Foto: Thor Nielsen/SINTEF.
I fjor høst ble 200 meter med rør lagt ut i Orkanger havn for å teste om elektronikken ville overleve under havoverflata, og om sensorene ville greie å sende informasjon inn til folk på land.
– Testene var vellykkede, slår prosjektleder Ole Øystein Knudsen på SINTEF fast.
I etterkant har forskerne også gjort såkalte reelingtester for å se om elektronikken klarer seg når røret kveiles opp på tromler for å transporteres ut til feltet.
– Under slike tester tøyes og deformeres røret, og siden elektronikk ikke tåler å bøyes, var det noen sensorer som røk under testen. Men vi vet nå hva som skjedde, og gjør små endringer for å beskytte elektronikken bedre, sier Knudsen.
Behov for løpende informasjon fra røret
Prosjektet SmartPipe har pågått siden 2006 da Norges forskningsråd og en rekke oljeselskaper bevilget ca. 25 millioner til forskningsprogrammet.
Med oljeutvinning på stadig større dyp og i mer miljøsensitive områder, må tilstanden på rørene som skal føre den varme brønnstrømmen inn til en produksjonsplattform, være god.
I stedet for å basere seg på sikkerhetsmonn og inspeksjoner cirka hvert femte år, har man ønsket løpende informasjon som kunne gi en helt annen kontroll på tilstanden på røret.
Belter fulle av elektronikk
SmartPipe oljerør driver overvåking i sanntid. Dette skjer via belter på røret der en rekke sensorer måler veggtykkelse, strekk, temperatur og vibrasjon på røret.
Sensorbeltene er utplassert for hver 24. meter på røret som frakter brønnstrømmen. Utenpå stålrøret ligger et tykt isolasjonslag med polypropylen. Her er elektronikken skjult, og her sendes dataene trådløst langs røret inn til land eller en plattform.
Ikke lenge til feltinstallasjon
Etter ett år med uttesting, går prosjektet nå over i en pilotfase.
Ole Øystein Knudsen forteller at de har hatt besøk av et amerikansk oljeselskap som de forhandler med.
– Dette selskapet kontaktet oss etter ulykken i Mexicogulfen. Siden de regnet med at strengere regler for overvåking av rør framover, satte de i gang et eget prosjekt, men da de oppdaget SmartPipe og at vi var kommet lengre, tok de kontakt med oss. Vi har tro på at dette kan bli starten på en kommersiell suksess, mener Knudsen.
Fra regelbasert til løpende overvåking
Forskerne ser en rekke fordeler med de nye rørene. Siden mange oljerør også frakter vann fra reservoaret, oppstår det lett korrosjon. Dette bremses ved å tilsette inhibitor-stoffer i små konsentrasjoner. Men det kan oppstå feil og det kan gå en stund før dette avdekkes. Det kan føre til at røret må tas ut av drift tidligere enn ønsket. Inspeksjon og kontroll av rørets tilstand slik det gjøres i dag er også dyrt.Med det nye systemet vil man kunne oppdage feil på et tidlig stadium og gjøre korreksjoner.
Et annet viktig område er overvåking av frie spenn langs røret. Deler av røret vil kunne henge fritt i vannet på grunn av kupert sjøbunn, og begynne å svinge på grunn av strømninger i vannet.
–Med de nye rørene kan vi måle utmattingsforløpet slik at levetiden kan estimeres nøyaktig, forteller Ole Øystein Knudsen
FAKTA:
• SmartPipe har vært et 6-årig forskningsprogram (2006-2013). Målet var å forene materielle nedbrytningsmodeller og analyseverktøy med sensordata fra olje- og gassrør – for å oppnå øyeblikkelig tilstandskontroll
• Partnere i prosjektet er SINTEF, Force Technology, Bredero Shaw, ebm-Papst, Siemens Subsea, Technip, Eni, ConocoPhilips, Petrobras og Total.
• Et konsortium av bedrifter i Trondheimsregionen har stått sammen i kommersialiseringen. Siemens har sørget for kommunikasjonsutstyret fra røret og inn til oljeindustrien. Bredero Shaw på Orkanger har produsert rørene og montert utstyret. Force Technology har tolket dataene, og Norbitech på Røros har produsert elektronikken. I tillegg har ebm-Papst i Oslo laget batteripakkene til systemet.
• SmartPipe har vært et 6-årig forskningsprogram (2006-2013). Målet var å forene materielle nedbrytningsmodeller og analyseverktøy med sensordata fra olje- og gassrør – for å oppnå øyeblikkelig tilstandskontroll
• Partnere i prosjektet er SINTEF, Force Technology, Bredero Shaw, ebm-Papst, Siemens Subsea, Technip, Eni, ConocoPhilips, Petrobras og Total.
• Et konsortium av bedrifter i Trondheimsregionen har stått sammen i kommersialiseringen. Siemens har sørget for kommunikasjonsutstyret fra røret og inn til oljeindustrien. Bredero Shaw på Orkanger har produsert rørene og montert utstyret. Force Technology har tolket dataene, og Norbitech på Røros har produsert elektronikken. I tillegg har ebm-Papst i Oslo laget batteripakkene til systemet.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet SINTEF .